3.Partskontroll i VA-prosjekter

 
3.Partskontroll i VA-prosjekterAlt av VA-kontroller bør utføres av inspektører som har kompetanse på området, og dermed innføre en langt sikrere 3.parts kontroll. Foto: Odd Borgestrand
Hvor god er en sluttkontroll i VA-Norge når kontrollen inngår i konkurransegrunnlaget til utførende entreprenør. Er den til å stole på, blir den virkelig gjennomført eller blir kontrollører betalt for å holde kjeft?

Av Odd Borgestrand

Spørsmålene er betimelig å stille, og under Norsk Vanns Fagtreff i samarbeid med RIN og SSST ble disse spørsmålene stilt og besvart av driftsleder Kåre Aabye i NORVA24, Ringerike Septikservice AS.

Aabye, med bred erfaring og lang fartstid innen trykkprøving, desinfeksjon og rørinspeksjon mente alt av VA-kontroller bør utføres av inspektører som har kompetanse på området, og dermed innføre en langt sikrere 3.parts kontroll. Byggherre kan likevel ikke være hundre prosent sikker på at kontrollene blir utført forskriftsmessig, innrømmet Aabye.

Betalt for å holde kjeft
I Sverige er det nå oppdaget tilfeller hvor kontrollører som er innleid av entreprenører ikke tør varsle ledningseier hvis de oppdager feil. Dette av frykt for å ikke få jobb i neste runde. Entreprenør retter opp i det stille og det foretas ny kontroll.

Det har også vært tilfeller hvor kontrolløren betales for å holde kjeft, eller bes om ikke å rapportere funn på rørinspeksjon i rapporten. Som regel går det bra. Ledningseier sjekker dessverre sjelden videoen.

I verste fall skaffer utførende entreprenør seg selv kontrollutstyr, eksempelvis til trykkprøving og tester selv. Når målet er god kvalitet og 100 års levetid på et anlegg blir det et godt stykke mellom liv og lære.

Fagkunnskap er viktig også i dette arbeidet. Når en vannledning skal trykktestes fylles den normalt med vann. Mange entreprenører utfører denne jobben selv, og ofte på helt feil måte, hevdet Kåre Aabye.

Rund sum
Aabye trakk fram anbudspapirer fra en norsk kommune der det står at entreprenøren skal beregne seg en rund sum for alle ytelser i forbindelse med rigging, klargjøring og drift av anlegget.

- Denne teksten avslører manglende kompetanse innen fagfeltet trykkprøving, desinfeksjon, rørinspeksjon, mente Kåre Aabye. Det er svært vanskelig å prise korrekt når det står «Rund Sum».

- Vi må ha opplysninger om antall strekk, dimensjon, lengder, og antall frammøter. Plassering av kummer er også et viktig moment. Ligger kummen flere hundre meter fra vei kan det bli vanskelig med adkomst med bil og utstyr. Mange anlegg starter med gammel sluseventil, og vi finner også anlegg hvor service kran står tegnet og montert på feil side av en sluse. Andre eksempler er dype stake/spylekummer hvor røret står som «en banan». Ofte opplever inspektører at tilkomst til rør er for trange. Stigekummene har rett og slett for liten diameter.

Aabye understreket også at spyling må gjennomføres i forkant av en rørinspeksjon, og det er viktig at grøfter fylles igjen før inspeksjonen blir gjennomført.

Samarbeid og kompetanseheving
Aabye etterlyste større grad av samarbeid og erfaringsutveksling ute på anleggene. Her har både ledningseier, konsulenter, entreprenører og 3.parts kontrollører mye å hente, mente han. Sluttkontroll kan være helt avgjørende for at et anlegg skal fungere fra første dag. Det må bli slutt på alle feil ved nyanlegg, dersom bransjen skal opparbeide seg et godt navn og rykte, mener Aabye. Han trakk fram flere bildebeviser på at det som er gjemt under bakken ofte ikke er slik det skal være på et anlegg som skal holde i 100 år.

Aabye inviterte derfor konsulenter og ledningseiere til å delta på fagdager, kurs og konferanser i Rørinspeksjon Norge, nettopp for å tilegne seg kompetanse på dette fagområdet.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle