Automatisering - på rettssikkerheten løs?

 
Automatisering - på rettssikkerheten løs?
Gjennom en rekke medieoppslag den seneste tiden tegnes et dystert bilde av automatiseringsprosessen. Går utviklingen på bekostning av arbeidstakere og deres rettigheter? Og vil teknologien klare å skape like mange arbeidsplasser som den tar over de gamle?

Av advokat og partner Anniken Astrup og trainee Ulrik Brændengen,

Advokatfirma Føyen Torkildsen AS

 

Økende grad av innovasjon i arbeidslivet gjør at det som har vært ansett som tradisjonelle arbeidsfelt er i ferd med å bli tatt over av maskiner og roboter. Det vi kan kalle for den fjerde industrielle revolusjon bygger videre på de tidligere revolusjoner, men involverer i større grad robotbruk, automatisering og nye forretningsmodeller. Og denne revolusjonen utvikler seg i svært høy hastighet.

At roboter blir mer og mer avanserte, kan igjen gå på bekostning av arbeidstakerne. Ikke bare kan snekkere, rørleggere og anleggsarbeidere måtte flytte utenlands for å skaffe seg arbeid – det kan også bli en økning av utleievirksomhet med ustabile arbeidskontrakter. Dette kan igjen gå på bekostning av sentrale arbeidstakerrettigheter.

Utfordringer ved automatiseringen

En utfordring som følge av økende automatisering er frafall av arbeidsplasser. Dette frafallet må suppleres med nye arbeidsplasser fra grundere og entreprenører. Her vil aktørene i delingsøkonomien spille en sentral rolle i årene fremover.  Selv om de nevnte medieoppslagene viser dystre tall for bygg- og anleggsbransjen, vil det alltid være behov for folk som har grundig fagkompetanse på sitt felt. Evnen til å forstå problemet og løse det på en praktisk og faglig god måte alltid være ettertraktet. Imidlertid er det nettopp de rutinepregede jobbene med objektivt sett lave krav til kompetanse eller intellektuell kapasitet som vil forsvinne raskest.

Konsekvenser for det norske arbeidsmarkedet

Det norske arbeidsmarkedet er generelt sett preget av høye lønninger og solid arbeidsdekning. Derfor har automatisering vært ekstra lønnsomt i nettopp Norge. Et høyt lønnsnivå vil kunne fremskynde automatiseringen ytterligere grunnet arbeidsgiveres behov i å prioritere ressurser, redusere kostnader og gjøre næringslivet mer konkurransedyktig internasjonalt. Økende automatisering medfører imidlertid at store deler av de som vil kunne bli overtallige, ikke har forutsetninger for å kvalifisere seg for de nye jobbene. Mange av disse vil ha lang tid igjen før de når naturlig pensjonsalder. Hvilke konsekvenser dette vil ha for økende sosiale utgifter i tillegg til eldrebølgen gir grobunn for ettertanke. 

Den teknologiske utviklingen vil endre måten det jobbes på. Ettersom færre vil være fast ansatt er det også viktig at lovgivningen bidrar til økende fleksibilitet i arbeidslivet. Fast ansettelse skal fortsatt være hovedregelen, men spørsmålet er om det må bli enklere både å ansette midlertidig og drive utleie av arbeidskraft i tråd med markedets tilbud- og etterspørsel.

Intellektuelle yrker automatiseres

Det kommer også til å skje en økende automatisering av tradisjonelle intellektuelle yrker, herunder advokattjenester. Tradisjonelt advokatarbeid knyttet til rådgivning, bistand av klienter med å forstå og tolke rettsregler, samt utforming av enklere standardiserte avtaler vil i fremtiden kunne bli erstattet av datasystemer. Det samme gjelder for ingeniørtjenester hvor tegnejobber vil kunne automatiseres av et dataprogram ved å fylle ut ulike parametere. Dette vil kunne bli så effektivt at det erstatter flere årsverk. Imidlertid vil det nok alltid være behov for høyt utdannede mennesker som skal bestemme hvordan automatiserte prosesser og roboter skal styres.

Robot- og datasystemer som tar over disse mer intellektuelle øvelsene vil kunne bli erstattet av nye den dagen de ikke fungerer optimalt lenger. Verre er det å eksempelvis skulle bytte ut en eldre arbeidstaker som ikke fungerer. Arbeidsgivere ønsker gjerne å ta ekstra hensyn til en eldre arbeidstaker som har lang fartstid i virksomheten. Dette kan medføre vanskelige avveininger mellom produktivitet og ansiennitet.

Oppsummering

Automatisering og kunstig intelligens er utvilsomt en fordel for arbeidsgiverne, men konsekvensene for visse arbeidstakere vil på den annen side være en ulempe. Samfunnet som helhet må ta inn over seg denne utviklingen. Bare slik kan balansen mellom rettssikkerhet for arbeidstakere og automatisering som et felles samfunnsgode oppnås på best mulig måte.

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle