Camfil setter helse på førsteplass

 
Camfil setter helse på førsteplassBildet: Det er et problem at lufta ikke er synlig inne i bygg, og det vi ikke ser har heller ikke så sterkt fokus, slår regionsjef i Camfil Norge AS, Erlend Inge Klæboe, fast. Her på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Odd Borgestrand
Filterprodusenten Camfil setter nå helse som sitt viktigste fokusområde. Årsaken er den klare sammenhengen mellom helse og luftkvalitet.

Av Odd Borgestrand

Det opplyste regionsjef i Camfil Norge AS, Erlend Inge Klæboe, under et Energi- og miljøtreff på Høgskolen i Oslo og Akershus. Treffet er også en oppsummering av Perfekte Bygg konferansen som ble arrangert i begynnelsen av november. 

Luftforurensingskart
Han er svært tilfreds med at kommunene nå er pålagt å utarbeide et luftforurensingskart som en del av den nye TEK 17. - Noen kommuner er nå i gang, men det må en stor nasjonal dugnad til for å bevisstgjøre alle om hvor viktig det er å sikre et godt inneklima. Forutsetningen for et godt inneklima er utelufta, og da er det der vi må begynne, slår Klæboe fast overfor VVS aktuelt.

Klæboe er glad for at sentrale myndigheter har fått opp øynene for sammenheng mellom uteluft og inneklima.
- Uteluft som ikke har tilfredsstillende kvalitet skal renses før den tilføres bygninger for å forebygge helseskade eller for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner.  Det blir alltid en diskusjon hva som ligger i begrepet «tilfredsstillende». I dag finnes det filtre for de ulike utfordringene, men hovedutfordringen er at forurenset luft i svært liten grad er synlig.

Vil se lufta
- Vi er avhengig av fagmiljøer som er interessert i å gå oss etter i sømmene. Det holder ikke med flotte datablader. Vi trenger dyktige fagfolk som bidrar til økt fokus, og mitt største ønske er at vi en dag kan se den lufta vi puster inn, sier Klæboe med et lite smil. Han er sikker på at det i løpet av noen år vil komme instrumenter i et rom som viser rød, gul eller grønn sone med tanke på luftkvalitet. Dette vil være ekstra viktig i undervisningsbygg og i helse- og omsorgsbygg, mener han.
Det er en enkel sak å skifte ut komponenter eller sensorer i et ventilasjonsanlegg, men når vi vet at det oppstår alvorlige helseskader som følge av dårlig inneklima, må vi ta dette på et langt større alvor enn mange kommuner gjør i dag.
- En lungeskade eller andre typer helseskader lar seg ikke skifte ut, og har langt større følger for et menneske sammenlignet med en sensor i et anlegg, slår Klæboe fast.

Store partikler er blitt små
- Bedring av uteluft er en omfattende utfordring, og vi i Camfil skal sørge for å påvirke produktutviklingen når denne lufta skal inn i bygninger, lover Klæboe.  
- Det var lettere i «gamle dager» da bilparken spydde ut store partikler som vi nærmest kunne «fange opp med hendene». I dag er partiklene små mikro-organismer, og likevel skal vi fange dem opp. Det betyr imidlertid at forbrukerne må være villig til å betale for de gode løsningene. Det er viktig at vi får fram dokumentasjon på virkningene av de ulike produktene som er i markedet.
Filterprodusentene i Norden ligger langt framme i nye og innovative løsninger, mener Klæboe. De nordiske landene er de land i verden der mennesker tilbringer mest tid innendørs, og derfor har det de siste årene vært sterkt fokus på inneklima. Camfil alene har nylig investert i et nytt forskningssenter til 100 millioner kroner, nettopp for å være i front på inneklima.
- Det vi har innsett er at vi må skifte fokus fra partikulær reduksjon til også å omfatte gasser og NOx-er, og nanopartikler. Det er her de største utfordringene ligger nå. Om noen år er fossilt brensel borte, og da blir det en utfordring mindre.

Enormt informasjonsbehov
Klæboe innrømmer at informasjonsbehovet er enormt spesielt for å nå inn i offentlige bygg.
- Det mangler ikke på gode situasjonsbeskrivelser fra kyndige innkjøpskomiteer, men når det kommer til beslutninger om innkjøp er det rimeligste tilbud som gjelder. Dermed kommer ikke de beste produktene inn i de bygningene som absolutt hadde fortjent de beste løsningene, sier han.
- Når det gjelder varme og lys vil forbrukerne umiddelbart se og kjenne forskjell på gode og mindre gode løsninger. Når det gjelder luft kan det gå 10-15 år før konsekvenser av dårlig luft slår ut i form av helseskader. Vi må gå sammen om en enorm informasjonskampanje for å gjøre luft synlig i vår hverdag, konkluderer Erlend Inge Klæboe.
 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle