Dårlig inneklima – en del av ditt arbeid?

Illustrasjonsbilde (Foto: Mycoteam)

Dårlig inneklima på arbeidsplassen fører til nedsatt funksjon og produktivitet.

Publisert: 20 Feb 2014

20.02.14: Gjennom ulike studier finnes det gode holdepunkter for å hevde at dårlig inneklima på arbeidsplassen fører til nedsatt funksjon og produktivitet.

Av Sture Bye,
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Dårlig inneklima kan utløse luftveisinfeksjoner, allergi og annen overfølsomhet, irritasjonstilstander i slimhinner og hud samt nedsatt funksjonsevne og produktivitet. Oftest er det fuktproblemer og sviktende renhold grunnet mangelfull drift og vedlikehold som oppgis som hovedårsaker til dårlig inneklima, opplyser Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Symptomer på dårlig inneklima kan være slimhinneirritasjon i øyne og luftveier, samt tretthet og hodepine. Samtidig er det viktig å si at inneklimaet for de aller fleste ikke utgjør noen helserisiko, selv om en ikke skal bagatellisere de funn som er gjort. Det er viktig å rette opp feil og mangler og å, løpende, sikre et godt inneklima for alle arbeidstagere.

Innetid og inneklima
De fleste mennesker oppholder seg omtrent 90 prosent av sin tid innendørs. I overkant av 20 prosent av denne tiden er vi på en arbeidsplass. Innemiljø har stor betydning for helse, trivsel, ytelse og tiltaksevne på arbeidsplassen.
WHO definerte i 2000 en rettighet til å kunne puste inn en sunn inneluft (Right to Healthy Indoor Air). De siste 20–30 årene har det vært et økende fokus på inneklima og helseproblemer i tilknytning til inneklima og inneluftkvalitet.

Hva er da inneklima?
Fokus på inneklima på arbeidsplassen finner en så langt tilbake som til slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Allerede da ble det etablert inneklima-relaterte begrep for sanitære forhold og hva en kunne gjøre for å forebygge sykdom. Fokus ble da satt på slike ting som behovet for god ventilasjon, faren for forurensende kilder som ovner og røyk samt behovet for rengjøring og det å unngå fukt og fuktoppsamlende steder.

Med inneluftkvalitet menes den kjemisk, fysisk og mikrobiologiske sammensetning av inneluften. Luften vi puster inn kan inneholde uønskede gasser og partikler som for eksempel røyk, karbonmonoksid, løsemidler, mugg og mineralstøv. Fuktighet og temperatur påvirker også sterkt hvordan vi opplever inneluften. Gode ventilasjonsforhold er viktig for arbeidstakernes trivsel, helse og yteevne.

Utsatte yrker og næringer
En tredjedel av norske arbeidstagere, noe over 700 000 arbeidere, rapporterer selv om en opplevelse av et dårlig inneklima en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Over halvparten av disse oppgir igjen å oppleve dette over halvparten av arbeidsdagen sin. Yrkene Sykepleier, Lege- og tannlegesekretær samt Lærere oppgir høyest andel av plager mens yrkesgruppene hvor ledere og politikere inngår oppgir lavest grad av eksponering. Her oppgir opp mot 15 prosent å være plaget mer enn en fjerdedel av sin arbeidsdag.

Blant rørleggere og bygningsarbeidere oppgir opp mot 27 prosent å være plaget mer enn en fjerdedel av sin arbeidsdag. Innenfor bygg og anlegg er eksponeringen sammensatt på en helt annen måte enn de yrkesgruppene som oppgir høyest eksponering. Rørleggere og bygningsarbeidere oppgir i stor grad å være utsatte for metallstøv og røyk, løse- og avfettingsmidler, samt gass og damp.
Næringsfordelingen gjenspeiler yrkesfordelingen. I næringssektorene Helse- og omsorg (40 prosent), Undervisning (38 prosent) og Offentlig administrasjon/Forsvar /Trygd (32 prosent) finner en flest av de som oppgir dårlig inneklima gjennom en fjerdedel av arbeidsdagen, eller mer.

Flere kvinner enn menn plages
Kvinner er mer utsatte enn menn, med 37 prosent mot 24 prosent, og den totale støveksponeringen har de senere år blitt redusert fra 35 prosent til 30 prosent (i gjennomsnitt). Andelen som oppgir å oppleve dårlig inneklima øker proposjonalt med størrelsen på bedriften. Mens en av fem i småbedrifter oppgir å være plaget av dårlig inneklima på arbeidsplassen, oppgir vel en av tre i virksomheter med flere enn 200 ansatte det samme.

Hva sier forskningen?
Arbeidsmiljøovervåkingens tall sammenfaller godt med instituttets forskning på feltet. Mange blir, på sin egen arbeidsplass, plaget av tretthet, hodepine, irritasjon i øynene, tetthet i nese og tørrhet i huden. Tørr luft, for mye støv og for høy temperatur samt elektriske felt og støv rundt PC-skjermene er de vanligste årsakene til at arbeidstakere får plager eller blir syke.

I tidligere studier ved STAMI har en av fem oppgitt at de opplever helseplager grunnet inneklimaet på sin egen arbeidsplass. Helseplager som ofte reduseres når mengden av støvpartikler på kontoret blir lavere.
I tillegg til å påvise nedsatt helse for den enkelte, synliggjør forskningen også redusert yteevne for de ansatte. Det er derfor viktig både for enkeltmennesker og for samfunnet i stort, å bidra med best mulig kunnskap om tiltak som kan bedre inneklimaet på arbeidsplassen.

Enkle råd og tiltak for å unngå plager grunnet inneklima:

-Hold kontoret så ryddig at vaskepersonellet får gjort sin jobb ordentlig.
-Gjennomfør nedvasking med jevne mellomrom.
-Hold temperaturen i kontormiljøet under 22 grader.
-Har du det for varmt oppstår det gjerne plager med øynene og konsentrasjonsvansker.
-Følg med på at det ikke eksisterer fuktskader og lekkasjer i bygningen.
-Sørg for at ventilasjonsanlegget fungerer godt og at det vedlikeholdes ofte.
-Oppretthold god FDV; forvaltning, drift og vedlikehold
-Ikke del kontorlokaler sammen med ozonproduserende maskiner, som enkelte kopimaskiner, laserskrivere, printere og luftrensere.