Donerte standsmessig messestand

Da årets VVS-dager var over, bestemte Brødrene Dahl seg for å gi materiellet fra standen sin til yrkeselevene på Stovner.

Publisert: 5 Nov 2014

Tekst og foto Lars Aarønæs

Det er praksis som teller. En yrkesskoleklasse er i prinsippet en samling håndverkere. Skal eleven lære å bli en god rørlegger, har han samme behov for materiell og verktøy en ferdig utdannet proff. Slike ting blir det aldri for mye av.

Alt som trengs
Lærerne Øystein Olsen og Toimi Herttua på Stovner videregående i Oslo ser over pakken de har fått fra BDs stand på Lillestrøm. Olsen er fagleder på bygg og anlegg for VG1 og VG2. Herttua er lærer på VG2.
– Her er nesten alt vi trenger for å lage et helt varmeanlegg: radiatorer, ekspansjonskar og masse deler. Bare varmekilden mangler. Men en slik får vi fra Oso Hotwater, som også er veldig behjelpelige overfor oss, forteller de to.

En ekte krydderoppgave
Utstyret skal de bruke til det de kaller en krydderoppgave: Altså en skikkelig godbit for elevene å jobbe med.
Utstyr og deler fra bransjen er alltid velkomment på yrkeslinjene.
– Vi setter stor pris på å få ting fra leverandører. Det var lettere før, da fagene var mindre integrert i hverandre: Rør var rør, mur var mur. Nå er bransjene smeltet mer sammen. Da faller det ikke så naturlig å formidle materiell på denne måten. Det er synd hvis ting fra for eksempel messer bare blir kastet, for vi har alltid bruk for det, sier Øystein Olsen.

Lærer av hverandre
Opplæring i håndverksfag handler også om å lære fra hverandres fagfelt. Denne onsdagen har Øystein Olsen VG1-elever som ønsker å bli murere eller tømrere. De har fått en enkel oppgave de må mestre:
Ved hjelp av rør og kobberplater skal de konstruere og lodde sammen en gjenstand som til slutt blir en lysestake. Jobben er mer mangfoldig enn du skulle tro: Den krever nøyaktighet, verktøyhåndtering, planlegging, gjennomføring og kontroll. Det medfører også litt banning rundt arbeidsbenkene. Men det er mange smil også. Dette får elevene til.

Den store gleden
Øystein Olsen peker på den store tilfredsstillelsen en yrkesutdanning er, for mange av elevene.
– Etter ti år med mest teori på skolebenken, der de kanskje har følt at de kom til kort, opplever de her at de mestrer ting.
«Håndens intelligens» er viktig. Det starter med helt enkle: En elev vet ikke riktig hvordan han skal begynne på arbeidsstykket: Ei kobberplate han skal skjære ut biter av.
– Å finne rett arbeidsstilling er en viktig del av opplæringen. Jeg pleier å fortelle historien om han som begynte å bore i et metallstykke mens han satt med det på låret. Det gikk ikke så bra. Og du har jo dem som legger en planke mellom to bukker før de begynner å sage, humrer Olsen.
Han er tålmodigheten i egen person, når elevene fortviler over at noen stusser ikke helt passer sammen, eller at loddingen ikke holder. Han vet at det går seg til, og at det er lite å hisse seg opp over. Olsen ble yrkeslærer i 1997, etter 25 år som rørlegger. Han var i Oras i mange år. Han kom til Stovner etter å ha vært bas i laboratoriebygget på Rikshospitalet. Han behersker det meste innenfor faget, og liker at det kommer stadig nye utfordringer som elevene må bli kjent med.

Altfor lavt budsjett
Penger til å dekke materialer i undervisningen er ofte et tema. Dette skoleåret har Toimi Herttua et budsjett på 90 000 kroner totalt å bruke på verktøy og materiell, til 16 elever. Det inkluderer ei serviceverktøykasse til hver av gutta, og alt som forbrukes. Det er mindre enn det var før, og egentlig for lite.
– Det må gå med litt, hvis de skal lære noe. Så alt materiell vi får tilbud om fra leverandørene, er veldig velkomment, sier han.