Energiforbruk i bygg – politiske utfordringer

Bildet: Ida Spjelkavik, politisk rådgiver i Zero.

At den norske byggsektoren ikke kan holdes ansvarlig for store utslipp av klimagasser, betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og se på energiforbruket øke i sektoren.

Publisert: 9 Sep 2014

Av Ida Spjelkavik & Bastian Klunde
Miljøstiftelsen ZERO

Byggsektoren står for en stor del av energiforbruket i den vestlige verden. I mange av våre nære naboland betyr det også at byggsektoren representerer en stor andel av klimagassutslippene, ettersom strømmen kommer fra fossile energikilder. I Norge er utslippssituasjonen en annen, ettersom vår strøm er fornybar og utslippsfri, men energiforbruket vårt i byggsektoren er likefult unødvendig høyt.

At den norske byggsektoren ikke kan holdes ansvarlig for store utslipp av klimagasser, betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og se på energiforbruket øke i sektoren. For den norske strømmen trengs til å fase ut vår fossil energibruk i Norge. Ved å erstatte fossile energibærere går vi mot nullutslippssamfunnet. Men i dag er over 50 prosent av det norske energiforbruket fossilt. Andelen må kraftig ned i årene som kommer om vi skal nå våre mål fra klimaforliket og internasjonale forpliktelser. Denne virkeligheten er det viktig å ha med seg i byggsektoren.

ZEROs foretrukne scenario for byggsektoren er en sektor som netto bidrar med fornybar energi til det norske strømnettet. Det skjer ikke med det første, for selv om vi får strengere energikrav til bygg, vil det fortsatt være et stort etterslep av gamle bygg som vil være netto forbrukere av strøm i mange år fremover.
Både i Klimaforliket og Byggmeldingen fra 2012 er det vedtatt passivhusnivå fra 2015, og nær nullenergibygg fra 2020. Dette kommer vi til å holde både politikere og bransjerepresentanter fast til.

Men for å komme i mål må vi samtidig jobbe for å fjerne noen konkrete hindre. Først og fremst gjelder det utslipp fra oljefyr, enkelte regulatoriske hindre, og manglende marked for fornybar energiproduksjon fra solceller.
I Klimaforliket er det vedtatt at Norge skal fase ut all fossil oppvarming i alle bygg til 2020. Høyre-Frp-regjeringen har ytterligere styrket denne ambisjonen. Samtlige oljefyrer i offentlig eie skal fases ut innen 2018. På høyres landsmøte i 2014 sa Erna Solberg at samtlige statlige fossile oljefyrer skal fases ut allerede til 2016.

I ettertid har det blitt debatt; vi var mange som tolket det som en full utfasing slik høyre har gjennomført i Oslo, men det kan virke som høyre sentralt fortsatt vil beholde fossilt som back up. Utfordringen er at back up eller så kalt spisslast begrepet ikke er definert, og tolkes svært ulikt av de som bruker fossile oljefyrer.
Det er i all hovedsak kommuner, fylker og Statsbygg som må gå i bresjen for å fase ut sine oljefyrer. For at vi skal ha håp om å fase ut samtlige innen 2020, er det blant annet avgjørende at Statsbygg øker tempo. Da vil markedet for løsninger og andre gode alternative oppvarmingskilder modnes til at resten av landet skal komme etter. Det er nødvendig at regjeringen gir en tilleggsbevilgning til Statsbygg for å få fart på dette arbeidet. De har omkring 117 eiendommer igjen med fossile oljefyrer, og rapporterer at de faser ut 4-5 årlig.

Et klart flertall av stortingspolitikerne vedtok i desember 2012 en merknad om tilrettelegging for energipositive bygg, men fortsatt mangler det tiltak for plusshus i Norge. Dette er det regjeringens ansvar å følge opp. For det første handler det om å fjerne unødvendige hindre for de som ønsker å gå først, og bygge hus og kontorer som produserer mer energi enn de bruker.
Den såkalte plusskundeordningen skal svare på dette, og den er nå ute på høring fra NVE. Fristen er i oktober, og ZERO er i gang med å utforme vår høringsuttalelse. Vi ser positivt på at det skal bli enklere å levere strøm til nettet, men er bekymret over at borettslag ser ut til å være glemt som aktør.

Powerhouse-samarbeidet har bevist at det er mulig å få til energipositive bygg i Norge. Våren 2014 stod det rehabiliterte kontorbygget Powerhouse Kjørbo ferdig i Bærum.
Det norske markedet for solceller henger håpløst langt bak markedet i våre naboland. Dermed blir også kostnaden for energiproduksjon unødvendig høy. Derfor krever ZERO at regjeringen kommer med en plan for hvordan man skal etablere dette markedet. Vi har foreslått en investeringsstøtte på 40 prosent lagt under Enova. I tillegg må solenergi inkluderes i den varslede skattefritaksordning for ENØK. Det avgjørende er at etterspørselen økes i en slik grad at prisene nærmer seg det europeiske nivået.

Med et velfungerende marked for solceller i Norge, kombinert med nødvendige regulatoriske avklaringer rundt tilkobling, er vi overbevist om at byggsektoren vil være nærmere ambisjonen om kraftig redusert energiforbruk. Det vil også være et viktig første skritt på veien til energipositive bygg, og en sektor som har gått fra å være en del av problemet, til å bli en del av klimaløsningen.