Fornybart pilotprosjekt på Bryne vgs

Illustrasjonsbilde (shutterstock.com)

- Vi håper elevene blir så interessert i det de ser på sin egen skole at de utdanner seg for jobber hos oss - innen miljø og energi, sier Stig Magnar Lura, daglig leder i DNF AS.

Publisert: 22 Sep 2014

Orstad-bedriften vant 100 millioners kontrakten som skal gjøre Bryne vgs til et pilotprosjekt innen miljø og energi.

Selv er DNF et jærsk industrieventyr. For 11 år siden var det en enmannsbedrift. Nå har DNF 140 ansatte og omsatte i fjor for 196 millioner kroner med et resultat før skatt på 10,7 millioner. Bedriften har til nå alltid hatt behov for nye folk.
- Vi leser om nedgangstider. De skulle vel også ramme oss. Men alle som bygger, vil ha lavenergibygg, der vi leverer det som må til - og mer til - for en slik klassifisering. Men også de med eldre bygg, må satse på miljø og energi, så vi ser et voksende behov for våre tjenester, sier Lura til Aftenbladet.

Bedriften har kjøpt opp andre bedrifter, slik at den nå er teknisk total leverandør i alt fra VVS, elektro, automasjon og service.
- Det var svært inspirerende å få kontrakten for et så stort offentlig prosjekt som Bryne vgs. Den blir nå et utstillingsvindu for oss, forklarer Stig Magnar Lura.
Rogaland fylkeskommunes prosjektleder er også fornøyd:
- Jeg tror ikke noen andre byggeprosjekt i denne størrelsen her i landet, kan vise til en mer variert energipakke enn skolen på Bryne, sier Jørgen C. Skar.
Mens byggeforskriftene sier at nye skoler ikke skal bruke mer enn 120 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter per år, skal Bryne vgs bare bruke 55 kWh på samme kvadratmeter.

Pakken består av følgende:

Vind
På skoletaket skal fire vindturbiner surre i lag med vinden over Bryne. De ble noe mindre enn planlagt pga av tillatt byggehøyde og vil totalt gi 4 kW, bare nok energi til en enebolig.
- Det er et demonstrasjonsanlegg. Vindmøllene skal først og fremst vises for elevene, forklarer prosjekteringsleder, Jarl Nilsen, han som stertet DNF.

Sol
Heller ikke 40 kvadratmeter med solceller gjør den store susen. De fungerer som et solcelleanlegg på en hytte, bare i litt større omfang; 5,5 kW, nok til to eneboliger per år. Strømmen skal føres inn på skolens nett. Taket er videre utstyrt med 100 kvadratmeter solfangere. Her sirkulerer vann med frostvæske, og anlegget kan om nødvendig sørge for en vanntemperatur opp mot 100 grader.
- Solfangerne som produserer varmtvann er mye mer effektive enn solcellene som produserer strøm, forklarer Nilsen.
Med mye sol kan de levere mellom 60 og 70 kW. På årsbasis kan det gi totalt ca 45.000 kilowattimer (KWh), det årlige oppvarmingsbehovet for 7-8 eneboliger. På Bryne skal solfangerne sørge for mye av varmtvannet til skolens store undervisningskjøkken.

Bergvarme
Men aller mest varme kommer fra Brynes undergrunn, gjennom 34 geobrønner (bergvarme) boret 200 meter ned i bakken på gårdsplassen mellom skolebyggene.
Varmen hentes opp med store varmepumper som hver er på 370 kW. Totalt kan de levere rundt 740 kW. Men noe varme blir også sendt ned i bakken igjen fra solfangerne når skolen ikke er i bruk om sommeren, slik at brønnene da blir et batteri for oppvarming om vinteren. I tillegg skal de også sørge for skolens kjøling, skriver Aftenbladet.