Fra leveringssikkerhet til terrorberedskap

Bildet: Beredskapsleder og avdelingsdirektør for drift og vedlikehold i Oslo VAV, Sigurd Grande mener Norsk Vann har en viktig rolle i oppbyggingen av sikkerhets- og beredskapsnivået for norsk vannbransje. Nå er Oslo VAV godt i gang med å bygge opp sin egen sikkerhetsorganisasjon.(Foto: Odd Borgestrand)

Det er investert mye i sikker vannforsyning, men nå står vannbransjen foran nye utfordringer innen sikkerhet og beredskap. Klimaendringer, forfall i ledningsnett, nye myndighetskrav, og et trusselbilde som bransjen ikke har fokusert på i vesentlig grad. Det er den nye virkeligheten.

Publisert: 2 Sep 2015

Av Odd Borgestrand

Norsk Vanns rapport om sikkerhetsstyring for vannbransjen ble offentliggjort denne uka og prosjektdirektør Lars Enander fra Sweco, som har ledet arbeidet, måtte noe motvillig innrømme at vannbransjen er preget av motløshet i forhold til sikkerhetsproblematikken. Det kom fram under et av hovedtemaene under Norsk Vanns årskonferanse i Kristiansand.

Selv sentrale medarbeidere i vannbransjen har et uavklart forhold til denne typen sikkerhets- og beredskapstenkning. Flere interkommunale vann- og avløpsselskaper har overlatt alt av IKT til eksterne leverandører. Datasikkerheten er dermed fraværende. Adgangskontrollen til vannverk er svak i mange kommuner, mens andre har en økt bevissthet på området. Hvordan en mulig sabotasje eller terroraksjon skal håndteres, er det imidlertid svært få i bransjen som har et godt svar på. Unntaket er noen få sentrale medarbeidere i Norsk Vann og i de største kommunene i landet. Flere av de store kommunene arbeider nå intenst med å få gode beredskapsplaner på plass med tanke på det de kaller uønskede hendelser.

De største bokstavene brukte seniorrådgiver Jørgen Dyrhaug fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet da han skulle karakteriser fraværet av sikkerhet i det norske samfunnet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (MSN) arbeider for å sikre samfunnsverdier mot villede hendelser. Organisasjonen står med ryggen til truslene, hevdet Dyrhaug.
- Vi kan ikke gjøre noe med trusselelementene, men vi arbeider mot sårbarheten i landet. For vi er et uhyre sårbart samfunn. Vi er ikke lenger i stand til å stille de skeptiske spørsmålene. Norge hadde i fjor 88 alvorlige dataangrep. Flesteparten av angrepene hadde som formål å stjele informasjon fra datasystemene til store eller viktige norske bedrifter.
Vi kan stille oss spørsmål om hvordan vi har havnet i denne situasjonen. Problemet er at dere ikke skjønner hva som foregår, tordnet seniorrådgiveren, - dog med en undertone av forståelse.

- Risikoen kan reduseres betraktelig dersom dere begynner med å oppgradere alle programvarer på datamaskinene som benyttes i jobb-sammenheng. Fjern alt som ikke skal være der og begynn gjerne med å låse døra selv om myndighetene ikke krever at dere gjør det, var den enkle konklusjonen.

Norsk vannbransje må forholde seg til beredskap på en profesjonell måte. Det mente underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet. Han tok for seg politisk forankring, sikkerhetslovens bestemmelser, den nye drikkevannsforskriften og til slutt en anbefaling til vannverkene. Regjeringens folkehelsemelding har et eget kapittel om nasjonale mål for trygt drikkevann, en melding som ble behandlet av Stortinget rett før sommerferien. - Den store utfordringen er det enorme vedlikeholdsetterslepet. Vi seiler inn i et farlig farvann fram mot 2030 om vi ikke gjør noe ganske så umiddelbart. Manglende vedlikehold er også en del av sikkerhet og beredskapsbildet for norsk vannbransje. Helse og omsorgsdepartementet er i en prosess med kartlegging og har årlige møter med representanter fra ulike vannverk. Departementet følger med i det generelle trusselbildet, forsikret Tveitan.

Beredskapsleder og avdelingsdirektør for drift og vedlikehold i Oslo VAV, Sigurd Grande, sier til VVS aktuelt at Oslo VAV har erkjent at de har en stor oppgave med å løfte sikkerhetsnivået til de nye kravene som nå er kommet.

- Arbeidet er godt i gang, men det er et nytt fagområde for oss. Vannbransjen har alltid vært opptatt av sikkerhet. Trygg levering av våre tjenester har alltid stått øverst på vår agenda. Nå er det en ny type sikkerhet vi skal forholde oss til. Det er nytt for oss å tenke at vi har motstandere. Hele samfunnet har vært åpent, fram til terroren rammet oss i 2011, men nå bygger vi opp en sikkerhetsorganisasjon. Vi har satt inn store ressurser både internt og eksternt. Vi skal samtidig bygge opp en sikkerhetskultur i Oslo VAV. Vi har mange medarbeidere som har sin daglige jobb i viktige objekter. Vi har gjennomført en rekke seminarer med sikkerhet i fokus, og det gleder meg at våre medarbeidere nærmest har ventet på å komme i gang med dette arbeidet, sier Grande.

- Har dere hemmeligholdt at dere ikke har vært gode nok?
- Jeg mener vi har vært åpne på våre svakheter. Vi har faktisk bestilt aktiviteter som kan avsløre hvor vi er svake. Samtidig medfører dette at vi blir mer begrenset på informasjon og åpenhet omkring våre tjenester. Vi var stolt av å vise fram nye Oset vannverk da det ble åpnet for sju år siden. Nå er det ingen guidede turer inne i det flotte anlegget, nettopp av sikkerhets- og beredskapshensyn. Vi må dessverre lukke oss mer inne, og det beklager vi.

Sigurd Grande mener Norsk Vann har en viktig rolle i oppbyggingen av sikkerhets- og beredskapsnivået for norsk vannbransje. - Her blir det gjort et godt arbeid allerede, men i tillegg må alle aktører ha lokale tilpasninger, mener han.

Mer om sikkerhet og beredskap i neste utgave av VVS aktuelt.