Framtidsvisjoner med brukket rygg?

 
Framtidsvisjoner med brukket rygg?Bildet: Liv Kari Skudal Hansteen tok for seg et Norge uten ryggrad, med brukket rygg men også et rakrygget Norge. (Foto: Odd Borgestrand)
BYGGEDAGENE 2015: Fordi bygg og infrastruktur har en lang levetid, har RIF også valgt å se fram mot 2050 for å kunne gi myndighetene mer robuste råd.

Av Odd Borgestrand

RIFs eksperter har derfor gjennom workshops, intervjuer med forskere og basert på offisiell, norsk statistikk, nasjonale og internasjonale utredninger og bøker, utviklet tre scenarier. Scenariene beskriver mulige utviklingsretninger for Norge 2050 med spesiell vekt på offentlige bygg og infrastruktur. Hensikten er å se på hvilke krefter som kan komme til å dominere utviklingen, og hvordan offentlige bygg og infrastruktur kan møte fremtidens krav og behov. Scenariene er bygget opp av både sikre og usikre trender og utviklingsmuligheter.

De sikre drivkreftene som RIF mener med stor sikkerhet kommer til å prege utviklingen er flere:
• Klimaforandringer og klimatilpasninger
• Befolkningsvekst og flere eldre
• Sentralisering og urbanisering
• Kampen om arealene
• Globalisering
• Teknologiutvikling

Det er på den andre siden usikkerhet knyttet til utviklingen i norsk økonomi og til gjennomførings-kraften (kombinasjon av gjennomføringsvilje og -evne). Scenariene ble derfor utviklet ut fra to usikkerhetsakser som beskriver forskjellene i scenariene:
• Usikkerhet knyttet til norsk økonomi. Vil den oljedrevne veksten fortsette, eller vil vi oppleve en stagnasjon eller nedgang som følge av lavere råvarepriser og investeringer? Vil omstilling og ny teknologi gi oss flere bein å stå på – eller vil det ta lang tid å reise seg etter en nedgang i olje- og gass-sektoren?
• Usikkerhet knyttet til gjennomføringskraft. Vil gjennomføringskraften svekkes slik at forfallet i offentlig sektor akselererer, eller vil vi oppleve økt gjennomføringskraft som følge av mer langsiktighet, helhetstenkning og bedre kompetanse og prosesser?

Til sammen skaper de to usikkerhetsaksene et scenariokryss med forskjellige konsekvenser.
RIF har satt opp tre fortellinger som viser mulige utviklingsretninger for Norges offentlige bygg og infrastruktur mot 2050. RIFs administrerende direktør, Liv Kari Skudal Hansteen tok for seg et Norge uten ryggrad, med brukket rygg men også et rakrygget Norge:

• Uten ryggrad
• Rakrygget
• Brukket rygg

I arbeidet med scenariene ble også såkalte «jokere» identifisert. Det er hendelser eller utviklingstrekk som får enorme konsekvenser dersom de inntreffer, men som virker lite sannsynlige. Dette gjelder terrorhandlinger, klimaendringer som får plutselige og dramatiske følger for økosystemer og livsvilkår, dramatisk økning av klimaflyktninger, krig, oppløsning av dagens verdensorden eller verdensomspennende epidemier. Fordi slike tilstander bryter radikalt med logikken i de enkelte scenariene, er slike hendelser ikke tatt med og konsekvensene ikke vurdert.

RAKRYGGET
Norge er fortsatt en olje- og gassnasjon, men omstilling og ny teknologi har gitt Norge flere bein å stå på. Norge er på vei til å bli et lavutslippssamfunn i 2050. En offensiv satsing på omlegging av transportsektoren har gitt Norge en velfungerende infrastruktur i byregionene, mellom regioner og ut til nabolandene. Næringslivet er styrket. De fleste bor i smarthus og norske byer er karbonnøytrale. Viljen til å satse på vedlikehold og god gjennomføringskraft har skapt en attraktiv og produktiv bygg-, anleggs- og eiendomsnæring. FoU, innovasjon og ny teknologi har spilt en nøkkelrolle. Med livsløpsstandard, effektive helsebygg og helseteknologi har Norge møtt eldrebølgen. Offentlig sektor er forenklet og effektivisert. Norge er blitt et foregangsland.

UTEN RYGGRAD
Takten i olje- og gassutvinningen fortsetter, og norske politikere utsetter det grønne skiftet og satsingen på fornybar energi. Høye inntekter har gitt myndighetene økonomisk handlingsrom, men det er lite samordning på tvers av forvaltningsnivåene. Særinteressene får styre. Endeløse planprosesser og manglende gjennomføringskraft preger offentlige bygg og infrastruktur.
Listen over offentlige prosjekter som ryker på tid og kostnad er lang. Klimaendringene er store. Kombinasjonen av ekstremvær og dårlig vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur, gir dramatisk større skader. Voksesmerter i byene og kortsiktige løsninger preger Norge.
Utbyggingstakten holder ikke tritt med behovene. Myndighetene utsetter nødvendige endringer fordi Norge har råd til å la være. Det sløses med offentlige midler, og verdier som er bygget opp gjennom generasjoner forvitrer.

BRUKKET RYGG
Alt for sent skjønte Norge at oljeprisfallet ble mer dramatisk og langvarig enn noen kunne tenkt seg i 2015. Manglende investeringer og vedlikehold av infrastruktur har gitt redusert fremkommelighet og økte transportkostnader. Dette har svekket næringslivet og regionene.
Norge ligger nede for telling. Ekstremvær forårsaker milliardskader. Flere eldre og lavere skatteinntekter gjør det krevende å opprettholde velferdsstaten. Norge har liten finanspolitisk handlekraft. Harde prioriteringer må til, og Norge er tvunget til nøysomhet. Fokus er «godt nok», flerbruk og dugnad. Forskjellen mellom by og land øker. Det blir større avstand mellom de som har jobb og de som står utenfor arbeidslivet. Annerledeslandet Norge klarte ikke omstillingen, og det tar tid å reise seg.

Det blir debatt om å bygge landet under Byggedagene i Oslo, der temaene er befolkningsvekst og bygging for framtida står sentralt når AP-leder Jonas Gahr Støre møter Kommunal- og fornyingsminister Jan Tore Sanner til debatt.
 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår