– Grønne strukturer må ivaretas

Bildet: Professor Sveinung Sægrov er klar på at grønne områder er viktig for overvannsbalansen og at de derfor må ivaretas ved fortetting. Foto: Mona Sprenger

NTNU vil bruke utviklingen av ny campus som referanse for forskningsarbeid på fortetting. – Vi vil følge utviklingen tett og se på hvordan man bruker grønt areal for ivaretakelse av overvann, sier professor Sveinung Sægrov.

Publisert: 11 Jan 2018

Av Mona Sprenger

Trondheim kommune vil i februar legge fram forslag til planprogram for ny campus. Planprogrammet utarbeides i samarbeid med NTNU med utgangspunkt i anbefalingene fra juryen i idekonkurransen i 2017. I vinnerforslaget er det meste av nybygg lagt på grøntareal i ytterkant av Høyskoleparken.
– Dette vekker selvsagt debatt i Trondheim, sier NTNU-professoren med et smil.

Viktig for overvannsbalansen
I over 40 Sveinung Sægrov arbeidet med vann og avløp. Sægrov har blant annet ledet flere EU-prosjekt, og har siden 2009 vært professor ved NTNU. Her underviser han i urbane vannsystemer og fordypningsemner i VA-teknikk.
Sægrov er klar på at vi vil få mye mer trøbbel med overvann hvis vi ikke i varetar de grønne områdene i byen.
– Grønne områder må ivaretas ved fortetting. Det er viktig for overvannsbalansen, sier han og viser til at flere hustak, mer asfalt og harde flater fører til økte vannskader ved mer nedbør. Et tettbygd område med asfalt og tette tak har fire ganger så stor avrenning som et grønt område.

Overvann må håndteres på overflaten
At klimaet er i endring merkes. Siden 2011 har det vært flere ekstreme skybrudd som har medført milliardskader i Norden. I følge forskerne er det sannsynlig at vi må forholde oss til intense skybrudd som er to til tre ganger større enn det man dimensjonerer for i dag.
– Vi vet at vi får flere intense regnskyll. Ved fortetting får vi høyere avrenning. Vi kan ikke bygge ut store ledningsnett for alt dette overvannet. Det må håndteres på overflaten. Det kan blant annet gjøres gjennom utforming av terreng med særskilte flomveier og tilrettelegging av lokale overvannsløsninger på grønne arealer, og som grønne vegger og grønne tak, sier professoren.

Viser til Sverige
Sægrov oppfordrer til ivaretakelse av store grønne arealer.
– I Stockholm har de blant annet vært svært bevisste på å tenke helhetlig rundt vann og grønt arealer. Ikke minst er de opptatt av ivaretakelse av trær. Et annet eksempel er Malmø, som er et eksempel å se til. Da Malmø skulle etablere en ny bydel, startet de med å se på vannveiene. Hvor går vannveiene og hvordan kan de brukes, sier professoren og trekker fram et annet klimaargument for grønne strukturer.
– På varme dager skaper også asfalt og tak et varmere lokalt klima og bidrar derfor til å øke oppvarmingen. Asfalt og betong er varmere enn grønne områder. Helt siden 1990- tallet har fortetting vært et byplanideal i Norge. Fram til 2030 forventes bare befolkningen i Trondheim til å øke med omlag 40 000 innbygger og et argument for tettere byer er at biltrafikken da kan reduseres betydelig.

Fortett i industriområder
Professor Sægrov er klar på man ved fortetting bør se på kapasiteten til ledningsnettet i det aktuelle området. Det er tross alt bedre for miljøet å fortette framfor å bygge ut et nytt område uten ledningsnett.
– Vannforsyningen er ofte kraftig overdimensjonert, fordi det er dimensjonert for brannslukning. Det er ikke en normal situasjon. Det betyr at det også kan håndtere høyere forbruk. Det samme gjelder ofte avløp, men her varierer det hvor mye fremmedvann det tar opp. Vi må sørge for et tettere ledningsnett, for å sørge for at det ikke tar opp fremmedvann.
Sægrov oppfordrer derimot til å fortette i såkalte gråbrune områder framfor grønne.
– Med såkalte gråbrune områder mener jeg blant annet industriområder som ligger brakk eller har liten utnyttelse. Vi trenger en plan for disse områdene. Her må politikeren tenke helhetlig.