Husstandsmølle dekker energibehovet

 
Husstandsmølle dekker energibehovetLeif Pinholt har vært selvforsynt med energi siden 1985. Her er ”hjernen” i hans husstandsmølle på eiendommen utenfor byen Thy på Nordvest-Jylland. (Foto:Oddvar Lind)
Leif Pinholts husstandsmølle produserer rundt 18 000 kWh i året, og av det går 6 000 kWh til lys, husholdningsmaskiner, PC’er og lignende.

27.02.14: Leif Pinholts husstandsmølle produserer rundt 18 000 kWh i året, og av det går 6 000 kWh til lys, husholdningsmaskiner, PC’er og lignende.

Av Oddvar Lind 

Rotorbladene i Leif Pinholts husstandsmølle snurrer raskt i vinden når VVS aktuelt besøker familiens enebolig utenfor byen Thy på Nordvest-Jylland. Vindmølla rager 25 meter over bakken og produserer 18 000 kWh i året. Det dekker behovet for strøm og varme i huset.  Pinholt har vært selvforsynt med energi siden 1985 og er en veteran på området. 

Avtalt innmatingstariff
– I dette området blåser det 320 dager i året, resten er det storm, sier Leif Pinholt med et smil. Han viser oss rundt i den romslige hagen, der vindmølla er plassert noen titalls meter fra huset.
– Vindmølla høres godt, men det er en lyd vi har vendt oss til å like. Den gir  penger i kassa, argumenterer Pinholt.
Husstandsmøllen leverer strømmen direkte ut på nettet etter en avtalt innmatingstariff, og den stopper automatisk når vindstyrken passerer 25 meter i sekundet. Det skjer bare et 20-talls timer i året, forteller den miljøengasjerte dansken. For husstandsmøller er grensen for installert effekt på seks kilowatt og maksimal høyde er 30 meter når rotorbladene regnes med. 

Selger Thy-møllen
Leif Pinholt driver også et firma kalt ”Thy-møllen” som selger husstandsmøller og brukte vindmøller med en kapasitet på 75 kilowatt til 1 MW. Firmaet har 9 ansatte, og omsetningen i år blir over 30 millioner danske kroner, en fordobling fra fjoråret.
– Markedet for disse møllene er nærmest uendelig stort, fordi vi selger over hele verden. Det meste av salget skjer på internett, forteller han.
– Innmatingstariffen for strøm fra husstandsmøller og andre vindmøller varierer fra land til land. I Danmark er maksimal tariff 2,5 kroner pr. kWh for strøm fra husstandsmøller som leveres til nettet, begrenset oppad til 2 MW. I praksis betyr det at denne tariffen omfatter en årsproduksjon på 8-30 000 kWh. I England er det også meget gunstige støtteordninger for vindkraft. Der kan investeringene i en husstandsmølle nedbetales på 5-7 år. Spania og Italia er også gode markeder. Det tar bare 3-4 måneder å sette opp en vindmølle, påpeker han. 


Leif-Pinholt2.jpg 
Bildet: Leif Pinholts firma ”Thy-møllen” selger husstandsmøller og setter i stand brukte vindmøller som selges på det internasjonale markedet. Firmaet har solgt nærmere 300 vindmøller de siste årene. Bildet er fra monteringshallen i byen Thy, der Thy-møllene settes sammen når de er kvalitetssikret.

Lys og varme
Pinholts husstandsmølle produserer rundt 18 000 kWh i året, og av det går 6 000 kWh til lys, husholdningsmaskiner, PC’er og lignende. Husholdningsmaskinene er av beste energimerke. Om lag 12 000 kWh går til å drifte to varmepumper, en luft luft-varmepumpe og en luft vann-varmepumpe som er koblet til solfangerne på hustaket. Anleggene brukes til oppvarming og produksjon av varmt tappevann til huset som er på 250 kvadratmeter, forklarer Pinholt. Han synes det er flott å være selvforsynt med energi og samtidig gjøre en innsats for miljøet.
– Med dagens strømpriser sparer vi rundt 40 000 kroner i året. Vi har investert 360 000 kroner i husstandsmølla og rundt 150 000 kroner i de to varmepumpene, inkludert akkumulatortank og annet tilbør. Det betyr en nedbetalingstid på 10-12 år for disse investeringene. Med en garantert levetid på minst 25 år for vindmølla er det en god investering, mener han. 

Dansk megaindustri
Danske vindmølleprodusenter – anført av Vestas - hadde i fjor en omsetning på 55 milliarder kroner og over 25 000 ansatte. Minst 35 milliarder kroner av omsetningen gikk til eksport. Vindkraften dekker over 25 prosent av strømbehovet i Danmark og skal økes kraftig framover. Mange gamle vindmøller erstattes av nye møller med langt større kapasitet. I tillegg kommer offshore vindkraft som bygges ut i flere områder. Vindkraften er helt avgjørende for å oppnå et samfunn med nullutslipp av klimagasser i 2050, slik målsettingen er. Men norsk balansekraft er viktig når det ikke blåser.
– Målsettingen om nullutslipp har bred oppslutning i folket. Problemet er at regler og priser for sluttbrukere og bedrifter endres hele tiden. Det er useriøst. Som forretningsfolk trenger vi langsiktighet, minst fem år med faste regler. Vi forsøker å ta dette opp med politikerne i Folketinget, men det er ikke så lett, sier Pinholt som har jobbet med energi og vindkraft siden 1970-tallet. 

”Netto-Ordningen” avskaffet
– La meg bare nevne et par eksempler på vinglingen i den danske energipolitikken. Den såkalte ”Netto-Ordningen” for solstrøm ble avskaffet i november i fjor, fordi politikerne fant ut den var for ”god” for boligeierne. Det skjedde etter at over 70 000 boligeiere hadde skaffet seg egne ”soltak” i løpet av de 2,5 årene ”Netto-Ordningen” varte. Den gikk i korthet ut på at boligeierne fikk tilbake strømmen de eksporterte til nettet, til de samme betingelser, for eksempel i vinterhalvåret, fortsetter Pinholt.
– ”Netto-Ordningen” var en stor suksess og et viktig skritt mot ”energidemokratiet” og fornybarsamfunnet. Men den egentlige årsaken til at ordningen ble vraket var at den danske staten og energiselskapene fikk reduserte inntekter både fra strømsalg og nettleie. Nå jobber myndighetene med en ny støtteordning som blir mindre gunstig enn den forrige, men som forhåpentligvis blir så god at markedet for solstrøm tar seg opp igjen, fremholder han. Markedet for solstrøm stoppet helt opp da ”Netto-Ordningen” ble vraket i fjor høst. 

Støtte til varmepumper
– Et annet eksempel på vinglingen i energipolitikken er at myndighetene tidligere ga økonomiske incentiver til folk som faset ut bruken av el-basert oppvarming. I dag får man økonomisk støtte til varmepumper, nærmere bestemt 0,5 kr. pr. kWh for strømmen som går til varmepumpa. Det har selvsagt en positiv betydning for miljøet og dette markedet. Men det er viktig at støtteordningene blir forutsigbare og varer i en god del år, sier Pinholt til slutt. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår