- Hvem er proppen i systemet?

 
- Hvem er proppen i systemet?Bildet: Ingen forløsende svar, men debatt ble det om klima og overvann under Fagdagene i Trondheim onsdag. Fra venstre Direktør Geir R Trulserud Finans Norge, Forsker ved SINTEF Byggforsk og Senterleder Klima 2050, Berit Time, President i Tekna. Lise Lyngsnes Randeberg, Hilde Opoku, Miljøpartiet De Grønne, ProsjektutviklerTharan Fergus, Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, og avdelingsdirektør Audun Rosland i klimaavdelingen i Miljødirektoratet. (Foto: Odd Borgestrand)
Med klimaendringene og økende nedbør kommer det enda flere oversvømmelser i byene. Hvorfor går oppgraderingen av vann og avløp så langsomt? Hvem er proppen i systemet når oppgraderingen ligger så langt etter? Spørsmålene var mange under Fagdagene i Trondheim onsdag, men det flommet ikke over med gode svar.

Av Odd Borgestrand

Er det ingeniørene, kommunene, utbyggerne eller staten som har skylden når vannet flommer i byene? Er plankompetansen sterk nok i kommunene, eller har kommunene resignert overfor private utbyggere? Har politikerne en plan? Hvor store blir skadene i fremtiden, og hvem skal betale for dem: Forsikringsselskapene, kommunen, innbyggerne eller staten? Er det på tide å flytte utsatte tettsteder som Kvam i Gudbrandsdalen bort fra sitt nåværende sentrum?

Det var klimaforsker ved Meteorologisk Institutt, Anita Verpe Dyrrdal som etter en innledning om begrepet ekstrem-nedbør kom med klare meldinger til VA-ekspertene.
– Når vi ikke er tilpasset dagens klima, hvordan skal vi da takle framtidens klima, spurte hun retorisk.

Klimaforskning fram mot 2100 viser en økning på 18 prosent på årsnedbøren for hele landet.Rapporten «Klima i Norge» viser at styrtregn vil komme oftere, og økningen vil komme i alle årstider. Regnet vil også bli kraftigere. Vi har alt for få målestasjoner rundt om i landet for å danne oss et godt grunnlag av hva vi har i vente. Når vi skal jobbe med korttidsnedbør, det vil si store nedbørsmengder over en periode på inntil èn eller tre timer, trenger vi å se dette i et langsiktig perspektiv, slo hun fast. Hun ba VA-ekspertene ta til orde for en stor investering med tanke på framtida.
– Det mest realistiske er å få lokalpolitikere til å investere i mange små tiltak med bedre vedlikehold, grønne løsninger med vannspeil, grønne tak og åpne bekker. Situasjonen blir ikke bedre med fortsatt manglende naturlig drenering og menneskeskapt drenering. der det meste enten er underdimensjonert eller dårlig vedlikeholdt, mente hun.

– Det er nok nerdene som driver fram mye av det som skjer i vannbransjen. Nå må nerder fra ulike miljøer snakke sammen. Vi må se klimatilpasning i et videre perspektiv, og her kan mange ulike faggrupper bidra ut fra sitt ståsted. Det slo avdelingsdirektør Audun Rosland i klimaavdelingen i Miljødirektoratet fast.
– Vår jobb er å hjelpe kommunene til å gjøre en best mulig jobb. Vi vet hva som kommer og vi må tilpasse oss konsekvensene, spesielt for infrastruktur, jordbruk og turisme. Alle har et sektoransvar. Det betyr at vi må samordne oss i de ulike forvaltningsnivåene, men det er kommunene som spiller hovedrollen, fordi de er førstelinje i klimatilpasningsarbeidet.

LES OGSÅ: Nå må vi jobbe på tvers

Rosland tok selvkritikk på at Miljødirektoratet ikke har vært gode nok på kunnskapsformidling.
– Kommunene trenger kunnskap om hvordan klimaendringene vil fungere, og de trenger tydelige signaler fra Staten. Det betyr også at kommunene må få tilført kapasitet til å omsette kunnskap i praktisk arbeid på lokalplanet. Penger er viktig, men her handler det like mye om kompetanse om naturvitenskapelige endringer, konsekvenser og effekter. Miljødirektoratet jobber nå med klimaprofiler for hvert enkelt fylke, og Rosland tror dette vil bli et nyttig redskap i kampen mot overvann.

Prosjektutvikler Tharan Fergus fra Oslo VAV og Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mente det var viktig at kommunene nå fikk økonomiske ressurser til å håndtere klimautfordringene og spesielt overvanns-problematikken.
– Det er mange isolerte løsninger, men det mangler samhandling og kommunikasjon.  Vi må se på krav og gode rammebetingelser. Vi trenger kompetanse på en rekke områder ut over hydrologer og VA-eksperter.  Vi har mye klimadata, men vi har ikke funnet svaret på hvordan kommunene skal benytte seg av disse. Det sier noe om manglende statlig satsing når Meteorologisk Institutt kun har èn medarbeider som skal betjene alle landets kommuner i forhold til klimautfordringene, slo presidenten i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, fast.

Hun mente kommunalpolitikere rundt om i landet nå i langt større grad kjenner sin besøkelsestid som en konsekvens av det grønne skiftet.
– Det er viktig med kommuner som har bestillerkompetanse. Vi har en unik mulighet til å engasjere unge, dyktige medarbeidere til vannbransjen. Tekna har selv satt i gang et rekrutteringsprosjekt som ser ut til å gi gode resultater. Slipp de unge inn i kommunene. Det må bli en sammenheng mellom festtaler og hva som skjer i virkeligheten. Klimafondet er styrket, og noen av midlene i dette fondet burde tilfalle kommunene som skal gjøre jobben, mente hun.

Fagdagene i Trondheim fortsetter fram til fredag, og VVS aktuelt og Byggfakta er tilstede.
 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår