Kompleks byggegrop

Bildet: Boring for peler som sikrer trygg fundamentering av Nasjonalmuseet.Bunnen ble nådd før jul 2015, med bunnplate 9,5 m under bakkenivå. (Foto: NGI)

Mange utfordringer for å sikre Nasjonalmuseet trygg grunn.

Publisert: 10 Feb 2016

To hovedutfordringer har preget grunnarbeidene for det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Den ene var at det skulle lages en enorm, kompleks byggegrop uten at det gikk ut over nærliggende bygninger og infrastruktur, som omgir Vestbanetomten på alle kanter. Den andre var å fundamentere bygget på en trygg og sikker måte uten at det får negative konsekvenser for vei- og avløpstunnelene som går rett under.

NGI, Norges Geotekniske Institutt, har helt siden 2010 jobbet med å løse utfordringer knyttet til prosjekteringen og anleggsarbeidene. Oppgavene har bl.a. omfattet dimensjonering av spunt og stag, håndtering av forurensede masser, samt måling av poretrykk og observasjon og oppfølging av vannlekkasjer. En milepæl ble passert før årsskiftet 2015-16, da bunnen av byggegropa ble nådd, og prosjektet for alvor gikk inn i byggefasen. Bunnen ble dekket med en støpt bunnplate mellom 0,8 og 1,5 meter tykk.

NGI har levert en rekke tjenester innen geoteknikk, miljø- og ingeniørgeologi til Rambøll, som er rådgiver for byggherren Statsbygg innen alle tekniske fag. De siste årene har en eller to personer fra NGI vært å finne på anleggsplassen til enhver tid – som faglig støtte og kvalitetskontrollør for byggherre og konsulenter.

– NGIs eksperter innen ulike fagområder har vært gode bidragsytere og utgjort en viktig støttefunksjon for oss i forbindelse med grunnarbeidene, sier Ivar Barstad, prosjekteringsgruppekoordinator i Rambøll.

Geotekniker Trude Ørbech har vært prosjektleder for NGI på Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum den siste tiden.Hun forteller at hovedoppgaven har vært å bistå Rambøll med å gjøre løpende vurderinger og finne praktiske løsninger underveis:

– Løsningene må være robuste og forutsigbare, men samtidig fleksible nok til å gi muligheter for tilpasninger. Dette fordi det alltid kan oppstå endringer underveis i et så stort og komplekst prosjekt.

Noen av ufordringene:
- Byggegropen går ned til hele 9,5 meter, som stiller svært høye krav til spunt og støttekonstruksjoner. - Grunnen består dels av berg og dels av bløte masser.
- Trikken går tett inntil to sider av byggegropen.
- Kort avstand også til rampe/tilførselsvei ned til E18/Operatunnelen, samt innkjøring til kontorbygg på naboeiendommen.
- I fjellet rett under byggegropen går E18/Operatunnelen i to løp, og mellom disse og byggegropen går avløpstunnelen tilhørende VEAS, alt med få meters klaring.
- Det har vært nødvendig å forebygge drenasje til byggegropen i byggeperioden for å unngå setninger i omkringliggende områder.

Tett på
– At vi er så tett innpå infrastrukturen har skapt utfordringer underveis, i tillegg til at det har vært mange parallelle aktiviteter å forholde seg til, forteller Trude Ørbech.

De trange forholdene gjorde at all fjerning av bergmasse skjedde ved hjelp av sømboring og pigging for å redusere rystelser sammenlignet med f.eks. sprengning. Videre blir deler av bygget fundamentert på stålkjernepeler, og disse blir konstruert og støpt inn på en spesiell måte, slik at de skal kunne tåle ørsmå bevegelser som følge av spenninger i byggets bunnplate. Slik oppsummerer Ørbech de viktigste hensynene underveis:

– Ett hovedhensyn har vært å redusere risiko for skader på nabobygninger, konstruksjoner og infrastruktur tett innpå. Et annet hovedhensyn har vært å redusere risiko for skader på selve Nasjonalmuseet og samtidig bidra til å gi det en trygg, solid og varig fundamentering.

Enormt lærerikt prosjekt
Geotekniker Thomas Sandene, NGI, har arbeidet med Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum på heltid siden 2013, og har vært til stede på anleggsplassen det meste av tiden:

– Det har vært et enormt interessant og lærerikt prosjekt. Blant annet har vi underveis instrumentert stag og spuntvegger og målt trykk, slik at vi i etterkant kan sammenligne måleresultatene med beregningene vi gjorde på forhånd. På denne måten kan vi kontrollere at dimensjoneringen har vært riktig og i ettertid se i hvilken grad løsningene kan optimaliseres ytterligere, forteller Thomas Sandene.

– Vi lærer hele tiden mer om hva vi kan gjøre for å motvirke vannlekkasjer og setninger ved utførelse av dype byggegroper, og hva som er de mest optimale løsningene for å fundamentere et så stort bygg.