Kunnskapsmangel hindrer energisparing

Bildet: Enebolig på Rissa før og etter oppgradering til energieffektiv standard. (Foto: Privat)

Eneboliger fra perioden 1960-1990 representerer store muligheter for energisparing. Manglende kunnskap både hos huseierne og i byggenæringen utgjør det største hinderet for å lykkes med en ambisiøs oppgradering.

Publisert: 16 Des 2014

Energieffektivisering er ikke alltid et mål i seg selv for huseiere som vil oppgradere boligen sin, men når man først bestemmer seg for å gjøre noe, kan det være mye å tjene på å iverksette flere energieffektiviseringstiltak.

Seksti prosent av eneboligene i Norge, det vil si nesten 700.000 hus, er bygd i perioden 1960-1990. Disse boligene trenger i stor grad rehabilitering og oppgradering, og potensialet for energibesparelser er enormt.

En gjennomgang av fire ambisiøse boligoppgraderinger viser imidlertid at byggenæringen har en vei å gå når det gjelder kunnskap om og tjenester knyttet til energieffektivisering av småhus. Seniorforsker Åshild Lappegard Hauge i SINTEF Byggforsk intervjuet huseierne om deres motivasjon og hvilke utfordringer de møtte i oppgraderingsarbeidet, og svarene hun fikk var tydelige.

- Det var en utfordring for huseierne å finne tilstrekkelig informasjon om energioppgradering, og noen håndverkere manglet kunnskap om hvilke tiltak som burde gjennomføres. Huseiernes erfaringer viser at det er store muligheter for forbedring av tjenester i byggenæringen og for utvikling av produkter til oppgraderingsmarkedet, sier Hauge.

De største motivasjonsfaktorene for huseierne som skulle oppgradere, var:

- Å få et varmt hus

- Generelt behov for oppgradering

- Å spare strøm og å få lave strømregninger

- Tilbygg for å få større plass

- Innvendig oppussing

De største utfordringene huseierne møtte var:

- Informasjonsinnhenting

- Lavt kunnskapsnivå hos håndverkere om tekniske løsninger og detaljer

- Høye kostnader

- Lite tilgjengelige materialer og produkter