Må ha tverrfaglig samarbeid for sikrere veier

 
Må ha tverrfaglig samarbeid for sikrere veierKonsekvensen av dårlig overvannshåndtering kan bli dramatisk for veier og jernbane, som dette bildet fra Notodden. Foto: Naturfare.no
- Konsekvensen av dårlig vannhåndtering er redusert framkommelighet, redusert veikvalitet og fare for veibrudd. Dette er utfordringer samfunnet må ta på alvor, sa Dr.ingeniør Harald Norem fra Statens vegvesen, da han tok for seg håndtering av overvann og drenering av veier under Rørdagene i regi av Pipelife.

Av Odd Borgestrand

Norem, også kjent som «snømannen» i Statens vegvesen fordi høyfjellsveier og snøskred har vært fokusområdene før han tok fatt på klimautfordringene og overvannsproblematikken. Han har skrevet en ny lærebok om temaet, og mener norske veger er underdimensjonert for ekstrem nedbør. Dimensjonerende avrenning for flomveger bør være minst fire ganger så stor som i dag, hevdet han under sitt foredrag i Langesund.

- Vår største utfordring i årene framover er å komme fram til gode konstruksjoner, som tar vare på hensynet til overvannshåndtering, sikre bæreevnen, ta hånd om trafikksikkerheten og sikre driftsvennlige løsninger. En av hovedmålsettingene er å komme fram til bedre regelverk og løsninger for utforming og dimensjonering av stikkrenner og nedløpsrenner. Nedføringsrennene må utformes med hensyn til kapasitet, hastighetskontroll, erosjonssikring, og robusthet med hensyn til massetransport. Her har entreprenørene også en jobb å gjøre med tanke på egen kompetanseheving, mente Norem.

Gode kompromisser
- Det å finne fram til gode kompromiss mellom en hensiktsmessig drenering og god trafikksikkerhet er en av de største utfordringene framover. Målet må være å utføre dreneringen slik at vi unngår unødvendig bruk av rekkverk, mente han.

- Krav til framkommelighet og sikkerhet skal være ivaretatt. Vi kan akseptere redusert framkommelighet under kortere perioder i forbindelse med flomsituasjoner, og vi kan også godta mindre skader. I ekstremsituajoner er det akseptabelt med kortere stengninger.

Vegingeniører har i mange år vært for dårlig på å tenke alternative flomveier. Vi må ha et langt sterkere fokus på dette i nye prosjekter, understreket Norem.

Han understreket videre at stikkrenner er svært viktig for å forhindre overvann og eventuelle veibrudd. Lokal kunnskap er viktig for å dimensjonere disse rennene.

Dimensjonering
Norem mente norske vegingeniører også har vært for dårlig på bruk og dimensjonering av rister.

- Vi må jobbe med å få fram nye typer. Arealet av ristene bør være minst fire ganger arealet av kulverten. Ristene må bestå av både en skrådel og en horisontal del for å unngå tetting. Stikkerenner må også plasseres slik at de er godt beskyttet, fortsatte han og ba vannbransjen og entreprenørene gå inn i et tverrfaglig samarbeid med vegingeniører. Her er det mulig for de ulike miljøer å utvikle seg videre, mente han.

Klimaendringer
Han rundet av med å stille det retoriske spørsmålet om hvordan vi kan ta hensyn til klimaendringer, hvis vi i dag ikke vet hvordan vi kan utnytte kunnskapen om dagens klima i planleggingen og driften av vegene? En av de store fordelene med dagens klimadebatt er at vi har fått et øket fokus på at klima er en viktig premiss ved valg av løsninger, mente han.


Vegingeniører har i mange år vært for dårlig på å tenke alternative flomveier. Vi må ha et langt sterkere fokus på dette i nye prosjekter, understreket Dr.ingeniør Harald Norem fra Statens vegvesen, her i samtale med møteleder og rådgiver Christen Ræstad. Foto: Odd Borgestrand


comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår