Mange uklarheter i TEK

Bildet: Jeg tør påstå at vi bygger hus i dag, som ikke lar seg reparere, uten å rive ned hele greia, sa nestor i Rørentreprenørene Norge, Ole Larmerud (Foto: Bjarne Haugland)

INNSPILLSMØTE TEK17: I dag inviterte Direktoratet for Byggkvalitet (Dibk) byggenæringen og andre interesserte aktører til å komme med innspill til forenklinger og forbedringer av eksisterende TEK10. Ole Larmerud i Rørentreprenørene Norge påpekte en rekke uklarheter i dagens regelverk.

Publisert: 25 Mar 2015

Av Bjørn Laberg

– Vi reagerer på bruken av ordet «vanninstallasjon». Vår bransje bruker «ledningsnett» og «utstyr» for å skille disse fra hverandre, ellers blir det temmelig håpløst å vite hvor man skal montere lekkasjestopperne. Her må det ryddes opp i terminologiene, mente Larmerud.

– Apropos lekkasjestoppere, så kom det en ny veileder i fjor, som ikke var lett å bli klok på. Her har man fjernet utstyrskomponenter som erfaringsmessig forårsaker den største hyppigheten av vannskader, nemlig oppvaskmaskiner, isvannsskap og kaffemaskiner. Plutselig hørte ikke disse til under bygningstekniske konstruksjoner? Her er vi ved kjernen, nemlig forskrift, kontra veiledning. Det står veldig mye i veiledningen, som burde stått i forskriften. Veiledningen overfortolker på mange områder forskriften, sa Larmerud.

Larmerud påpekte også at svakheter i dagens TEK var en medvirkende årsak til de høye vannskadetallene bransjen sliter med.
– Kapittel 12 i TEK sier noe om krav til adkomst for reparasjoner, utvidelser og utskiftninger av tekniske installasjoner. Vi har i dag en mengde sjaktløsninger, og vi støper inn rør som egentlig burde vært forbudt, og som er det for andre installasjoner. Paragraf 15.5 sier at installasjonen skal tilrettelegges for høy driftssikkerhet og vedlikehold, men hvordan bygger vi egentlig i dag? Jeg tør påstå at vi bygger hus i dag, som ikke lar seg reparere, uten å rive ned hele greia, sa han hoderystende.

I den forbindelse kom han med et eksempel fra Majorstua.
– I et seksetasjes bygg med tolv baderom, med innstøpte rør i en sjaktløsning, oppstod det en liten lekkasje i den øverste leiligheten. Gjennom tre-fire år forplantet dette seg til hele bygget, noe som gjorde at alt måtte rives. Og det er ikke det verste. Det verste er at det hele ble bygget opp igjen på samme måte, med samme sjaktløsningen. Det burde være mulig å lage disse sjaktene bedre, men da må arkitektene kjenne sin besøkelsestid, mente Larmerud.

Han avsluttet med å minne om at alle regler for vannskadesikring i sin tid ble utarbeidet for boliger.

– Boliger representerer bare knappe 15 prosent av bygningsmassen i Norge. Derfor savner vi et regelverk som går på vannskadesikring, fremføringsveier og sjakter i næringsbygg, sa Ole Larmerud, nestor og konsulent i Rørentreprenørene Norge.