Mjøsa blir sakte, men sikkert renere

Bildet: Mjøsbrua (Foto: Wikipedia)

22.06.12 Fisken i Mjøsa inneholder nå mye mindre miljøgifter enn for ti år siden, hovedsakelig fordi utslippene av bromerte flammehemmere er stanset. Men innholdet av kvikksølv og PCB synker ikke lenger, og nye miljøgifter er blitt oppdaget.

Publisert: 22 Jun 2012

I 2003 ble det påvist høye nivåer av den bromerte flammehemmeren PBDE i ørret i Mjøsa. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) tok derfor initiativ til en systematisk overvåking av miljøgifter i fisk og dyreplankton i Mjøsa.
Den nyeste rapporten i overvåkingsserien viser at konsentrasjonene av PBDE i lågåsild nå er nede på om lag samme nivå som på første halvdel av 1990-tallet, før utslippene startet ved Lillehammer.

Mindre miljøgifter
– De nye resultatene bekrefter at Mjøsa fortsatt sakte, men sikkert blir renere. Innsjøen inneholder samlet sett vesentlig mindre miljøgifter enn for ti år siden, men samtidig er det for tidlig å friskmelde innsjøen helt og holdent. Vi må fortsatt være på vakt på miljøets vegne, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.
Samtidig som Mjøsa i hovedsak blir friskere, blir det nemlig påvist nye mulige trusler mot miljøet. I 2010 ble små konsentrasjoner av fosfororganiske flammehemmere funnet i sediment og ørret fra Mjøsa. I 2011 ble alkylfenoler og bisfenol A påvist i sedimenter i Mjøsa.
I 2012 ble det meldt om høye nivåer av miljøgiftige siloksaner i ørret, lågåsild, krøkle og dyreplankton (se egen artikkel om dette). Klif har gjennom flere år arbeidet systematisk for å redusere bruken av disse stoffene, og iverksetter en ny undersøkelse av siloksaner i Mjøsa i år.

Kvikksølv fortsatt et problem
Det er PCB og kvikksølv som er årsaken til at Mattilsynet har gitt kostholdsråd for mjøsfisken. Den nye rapporten bekrefter at innholdet av kvikksølv i Mjøsa har gått betydelig ned siden de høye nivåene på 1960- og 70-tallet.
Resultatene fra 2011 forteller også at mjøsørreten nå inneholder noe mer kvikksølv enn for ti år siden, men de siste fem årene har nivået vært stabilt.
– Samtidig som kvikksølvmengden i ørret har økt, ser vi ingen økning i krøkle og lågåsild. Det er usikkert hva som er årsaken til dette. En mulig forklaring er at ørreten spiser større krøkle og lågåsild enn tidligere, for da vil den få i seg større mengder kvikksølv enn hvis den hadde spist mindre fisker. Vi ser ikke tegn til at Mjøsa får tilført mer kvikksølv enn for ti år siden, sier forsker Eirik Fjeld i NIVA.

PCB stabilt
Rapporten viser for øvrig at innholdet av PCB i mjøsfisken har vært temmelig stabilt de siste ti årene. Innholdet av dioksiner og klorerte parafiner viser en svak nedgang.
Det skal ikke lenger være lokale industrikilder for miljøgifter til Mjøsa. Likevel vil det alltid tilføres noen miljøgifter med nedbør og via kommunale renseanlegg. Det siste skyldes blant annet at privatpersoner og virksomheter fortsatt bruker produkter som inneholder miljøgifter.
Miljøvernmyndighetene i Norge arbeider både nasjonalt og internasjonalt for å få redusert utslippene av kvikksølv. De norske utslippene ble redusert med over 60 prosent fra 1995 til 2008.

Feil i 2010-rapport
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NILU – Norsk institutt for luftforskning har oppdaget noen feil i rapporten om miljøgifter i Mjøsa i 2010. Nye analyser viser at flere prøver var underestimert. 2010-rapporten er derfor trukket.