Mye vann i vente

Bildet: - Vi må belage oss på mye vann i årene som kommer, og vannbransjen vil oppleve store utfordringer på grunn av klimaendringene, slår statsmeteorolog John Smits fast overfor VVS aktuelt. (Foto: Odd Borgestrand)

– Egentlig bør vi ha et nytt værkart fordi kartet ikke stemmer overens med værgrensene.

Publisert: 28 Nov 2014

Av Odd Borgestrand

Ønsket ble fremmet av statsmeteorolog John Smits da han gjestet VA-dagane på Vestlandet tidligere i høst. Smits slo fast at 2014 så langt har vært både varmt, vått og tørt. Det begynte med storbrannen i Lærdal og 10 mm nedbør på årets første 30 døgn. Temperaturen lå seks grader over snittet for januar.

– Skogbrannfare i januar måned er ekstremt for Norge, slo Smits fast.
Svalbard hadde en snitt-temperatur på utrolige 14 grader over normalen i første kvartal i 2014, og Bergen opplevde sin varmeste vinter siden 1891.
Samtidig hadde Åseral i Vest-Agder 2,9 meter snø på flatmark på det meste i vinter.
– Vi vil få lengre perioder med ekstremvær på grunn av såkalte jetstrømmer som "låser seg" over flere uker, fortalte Smits.

Den varme sommeren
Norge opplevde en varm sommer over store deler av landet. Også globalt var det varmt, faktisk de varmeste månedene siden 1900. 30 graders varme i august i Finnmark er aldri tidligere målt. Samtidig ble det registrert 603 millimeter nedbør i Gjesdal i juli. Ekstreme utslag ser dermed ut til å bli mer og mer normalt.
Allerede i september kunne Smits varsle store nedbørmengder for høsten 2014. Det slo til for fullt, og Bergen fikk over 400 millimeter i oktober. Østlandet skulle også få rikelig med nedbør, og temperaturen var ventet å ligge betydelig over normalen. Smits visste med andre ord hva han snakket om i Haugesund 10.september.

Global oppvarming
Både profesjonelle og amatører er opptatt av global oppvarming. Asia og Sør-Amerika har fått en snitt-temperatur som er 2,5-3 grader høyere enn for 100 år siden.
Scenariet for global oppvarming tilsier en oppvarming på nærmere 4 grader mot 2100.. Dette er en betydelig økning, som vil få store konsekvenser blant annet for faunaen i Norge. Temperaturen i Norge er imidlertid bare økt med 1 grad.

Smits slo fast at verdenssamfunnet trenger en økonomisk krise for å redusere CO2 utslippene og dermed også redusere stigningen i temperaturene. Historien forteller nemlig at det er i krisetider temperaturen stabiliserer seg, og en av årsakene er altså reduksjon i utslipp av klimagasser.

Dramatisk for vannbransjen
Smits mener Norge kan forvente en temperaturstigning på 2-4 grader de neste 80 årene. Dette er en forsiktig prognose, mens en annen prognose tilsier 5-8 grader i temperaturstigning.
Det er dramatisk også for vannbransjen med mye ekstremvær.
Samtidig med at temperaturen «bare» har økt med èn grad siden år 1900, har nedbøren er økt med 20 prosent i samme tidsrom, og mest de siste 10 årene. Snitt nedbør er på hele 1158 millimeter i Norge de siste 10 årene.

Økningen i nedbør i vannbyen Bergen er på godt over 20 prosent, og Vestlandets hovedstad vil i snitt måtte ta unna 2.600 millimeter på ett år. Det vil gi VA-etaten i byen store utfordringer, varslet Smits.
Han kunne også varsle endrede flommønster. Flommen kommer tidligere, og det blir flere vinter- og høstflommer. På Vestlandet blir det høyere råtefare og dette kryper innover og nordover i landet.
Stigende vannstand er estimert til 41 cm i Oslo og 73 cm i Bergen, men noe av dette blir kompensert ved at også landet vårt stiger.

Endrede årstider
Av synlige konsekvenser trakk Smits fram en endring i årstidene her til lands.
Våren kommer om lag èn måned tidligere enn på 1960-tallet. Vinteren er forsvunnet på deler av Vestlandet. Permafrosten har også avtatt, og det medfører økt ras- og skredfare.
– Vi får færre frostnetter, flere tropenetter, flere varme dager og dette betyr bedre levekår for blant annet flåtten.
Smits mener det er god grunn for oss nordmenn å være opptatt av været.

– Vi vil få enda mer å snakke om i årene som kommer, men husk det er krisene som driver oss framover, og vær og klima danner et speilbilde av våre kriser, avsluttet værprofeten fra fjernsynsruta.