Nå blir Glomma mye renere

 
Nå blir Glomma mye renereFra venstre: Basene Daniel Pereira og Jonas Ulvolden i Christiania Rørleggerbedrift (CRB). Ingeniør Kjell Gunnar Bukholm fra Norconsult, prosjektleder Kirsten Mortensen i MIRA, Rune Helgesen i Brødrene Dahl, prosjektleder Per Ottar Bjerkely i CRB, daglig leder og prosjektleder Rune Johannesen i CRB og regionsjef Anders Welding i Brødrene Dahl. (Foto Lars Aarønæs).
Helt inntil Glomma, på Tangen ved Sørumsand, har det reist seg et særpreget bygg. En fasade i mørkt tre skjuler det nye renseanlegget til Midtre Romerike avløpsselskap (MIRA). Fra nå av skal ikke en dråpe kloakk og spillvann fra tre store kommuner renne i elva. – Sluttproduktet herfra er helt rent, lover Kirsten Mortensen, prosjektlederen for det splitter nye anlegget.
Tekst og foto Lars Aarønæs

MIRA-anlegget er bygget etter påtrykk fra Fylkesmannen i Akershus. Naboene Fet, Sørum og Gjerdrum er kommuner i vekst. Her var en mulighet for stordriftsfordeler. De eksisterende renseanleggene deres var alle små og gamle. Lite er skjedd med dem siden de ble satt i gang på 1970-tallet. I alt tre store og flere små anlegg er utgått på dato. De erstattes nå av nyopprettede MIRA. Offisiell åpningsdato er 24. november.

En halv milliard for rent vann

Da er det lagt et 35 kilometer langt ledningsnett, bygd sju nye pumpestasjoner og fire fordrøyningsbasseng. MIRA valgte styrt boring under Glomma, framfor å krysse elva ved å legge rør på elvebunnen. Den lengste boringen var på nær 1,3 kilometer. Hele renseprosjektet, inkludert ledningsnett, pumper, anleggsvei og bygg har en kostnad på 543 millioner kroner. Til gjengjeld har innbyggerne i området på rekordtid fått en løsning som skal holde de neste 50 årene. Og små vassdrag på Romerike er med ett slag blitt mye renere.

MIRA ligger midt i et rekreasjonsområde for Sørumsands innbyggere. Det skal det fortsatt være. Bygningen skjemmer ikke Glomma-landskapet. Det er faktisk vrient å gjette hva den inneholder: Dette kunne vel så gjerne ha vært et kulturhus.


Syrefast innmat er påkrevd

Innenfor skjuler det seg et avansert anlegg, som skal håndtere et svært korrosivt miljø. Av den grunn er for eksempel kobberrør bannlyst. Det er i stor utstrekning brukt syrefaste og rustfrie materialer på alt VVS-utstyr. Daglig leder Rune Johannesen hos leverandøren Christiania Rørleggerbedrift forklarer:

– Hydrogensulfid, som det dannes mye av i kloakk, er hovedutfordringen. Den tar knekken på standard utstyr. Kobberdeler blir svarte og forvitrer. Derfor er det i stor grad brukt rustfritt stål. Mens mange rør blir trykkprøvd og godkjent for 16 bars trykk, er høytrykksrørene her testet med 250 bar. De skal tåle et driftstrykk på 200.

Oppvarmingen i det 4500 kvadratmeter store bygget kommer fra det rensede avløpsvannet. Det er gulvvarme og lavtbyggende konvektorrenner i fasaden, og lokal kjøling i solutsatte arealer. Det skitne vannet som kommer inn krever systemer for luktreduksjon, bestående av UV-stråling og aktivt kull. Utenfor bygget skal en turgåer ikke få ferten av «drittlukt». På baksiden av bygget står konteinerne som skal brukes til bortkjøring av renset avfall. Mesteparten vil etter hvert bli gjødsel.

Styring via felles plattform

Komponentene i anlegget er helt integrert i prosessautomatikken. Det vil si at brukerne har én felles plattform, uansett hvor de er.

– Nå er det ikke lenger nødvendig å styre anlegget fra en pc som står i et hjørne i teknisk rom. MIRA er på nett, og kan overvåkes kontinuerlig.

Byggeperioden for VVS-arbeidene ble problemfri, konstaterer Johannesen.

– Suksesskriteriene vi ser, nå som prosjektet nærmer seg slutten, er at prosjektlederen vår ble fristilt fra andre oppgaver tre måneder før oppstart. Prosjektleder og to baser etablerte seg på plassen før selve monteringsarbeidet begynte.


Alle valg ble gjort før start

Han legger videre vekt på at valget av løsninger og produkter også var nesten ferdig før start.

– Mange spesielle produkter, rørtyper og annet inngår i et slikt anlegg, med til dels lange leveringstider. Alle produktene ble meldt tidlig til MIRA og Norconsult for godkjenning, noe som gjorde at vi kunne levere produkter som ikke ble underkjent senere i prosjektet.

Kjell Gunnar Bukholm er ingeniør i Norconsults avdeling for industriell prosess og ventilasjon. Han framhever samarbeidet med CRB.

– Det har vært veldig godt i prosjektet, sier han.

Konkret laget CRB bestillingslister i Brødrene Dahls nettløsning i god tid før de satte i gang med hver sone i byggeprosjektet.

– Når vi hadde mest trykk på byggeplassen, kunne vi bare hente opp bestillingslistene og trykke «Send». Vi la stor vekt på å legge til rette for produksjon, med mål å være tidlig inne, og med stor bemanning tidlig i prosjektet. Vi hadde lagt opp nesten halvparten av rørene
før andre tekniske aktører var kommet i gang. Dermed ble det færre som kunne gå i veien for hverandre, sier Rune Johannesen.

 
BIM var til stor hjelp

Dialogen med leverandøren Brødrene Dahl var tett, både med tanke på produkter,
kvalitet, leveringsdatoer og pris. Det samme gjaldt dialogen med Norconsult om føringsveier, rør og utstyrskvalitet.

– Vi har vært svært nøye på kvalitetssikring, sjekklister og kontroll av hvordan jobbene er gjort. Økonomi, kontrakt og endringer har også vært sentrale faktorer.

På byggekontoret i anleggsbrakka viser basen Jonas Ulvolden BIM-tegningene som har forenklet prosessen vesentlig. BIM står for bygningsinformasjonsmodellering. På skjermen kan du gå inn i rom for rom, om nødvendig i 3D, og sjekke at ingen installasjoner kommer i veien for andre.

– Det er mye billigere å se en feil på forhånd, i en BIM-modell, enn å oppdage den etter at veggen er støpt, konstaterer han.

Detaljer gir god drift

Mange detaljer i bygget er med på å sikre at driften skal være problemfri: For eksempel er det automatisk legionellaspyling i garderobene. Nød-dusjer er montert i alle områder med kjemikalier. Varmeveksleren gir også isfrie fortau utenfor.

Verd å merke seg er at det også er funnet plass til gode møterom i administrasjonsdelen av bygget.

– MIRA er blitt et referanseanlegg. Det er ikke utenkelig at vi får gjester fra andre kommuner, som er interessert i hvordan denne nye stoltheten er bygget og fungerer. De er ikke bare her hos oss det er store behov for slike framtidsrettede løsninger, konstaterer prosjektleder Kirsten Mortensen. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår