Ønsker alle en bedre reisehverdag

 
Ønsker alle en bedre reisehverdagBildet: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sa at det ikke er økningen i budsjettene som er viktig. - Det er hva vi får ut av pengene som er viktig, og i år disponerer hans departement 63,1 milliarder kroner til samferdsel. Foto: Odd Borgestrand
ARCTIC ENTREPRENEUR: Samtidig med at dieselbileiere måtte la bilen stå i Oslo i dag var det en offensiv samferdselsminister som uttalte at hans mål var at flere skal ha en bedre reisehverdag. Derfor satser regjeringen så sterkt på infrastruktur, hevet Ketil Solvik-Olsen.

Av Odd Borgestrand

Ketil Solvik Olsens uttalelsen kom under åpningen av Arctic Entrepreneur på Gardermoen i formiddag. Statsråden kom i svart regjeringsbil, og tok dermed verken buss eller bane til Gardermoen. Men han innrømmet at byrådet i Oslo gjør det utfordrende for folk som fulgte den rødgrønne regjeringens anbefaling om å kjøpe dieselbil for miljøets skyld. Solvik-Olsen var selv en av disse.

Samferdselsministeren gikk imidlertid raskt over til sitt hovedbudskap til landets entreprenørbransje, som i et antall av totalt 1.400 er samlet til Arctic Entrepreneur gjennom tre konferansedager.

- Jo mer vi satser på vei og jernbane, jo bedre vil reisehverdagen bli for alle som ferdes rundt om i landet enten det er arbeid eller fritid. Vi vil først og fremst at flere skal ha en bedre reisehverdag, slo Solvik-Olsen fast.

Budsjettene øker
Han kom ikke med politiske nyheter under sitt foredrag for landets entreprenører, men han bekreftet at satsingen på infrastruktur skal fortsette, og den skal økes ytterligere i årene som kommer.

- Det blir nok av oppdrag for dere alle, var budskapet vi hørte mellom linjene i den halvtimen samferdselsministeren fikk entreprenørenes fulle oppmerksomhet.

Solvik-Olsen sa at det ligger mye arbeid bak budsjettøkningen innen samferdselssektoren. Likevel er det ikke økningen i budsjettene som er viktig. - Det er hva vi får ut av pengene som er viktig, og i år disponerer hans departement 63,1 milliarder kroner til samferdsel.

Små og mellomstore veier
Det er mye fokus på de store riksveiene, men Solvik Olsen understreket at fylkesveiene som fører fram til riksveiene også må oppgraderes.

- Dette er helt nødvendig for å gi folk bedre og smartere hverdagsreiser. Det må opprettes gode og store bo- og arbeidsregioner der folk ikke bruker mer enn maksimum 45 minutter for å komme på jobben. Derfor må kollektiv-tilbudet bygges ytterligere ut. Det må satses enda mer på jernbane, og vi må redusere vedlikeholdsetterslepet på små og mellomstore trafikk-årer. Dette har ikke vært prioritert høyt nok tidligere, sa Solvik-Olsen, som var bevisst på hvem som var dagens tilhørere.

- Oppgradering av de mindre og mellomstore veiene vil være viktig også for store og mellomstore MEF-bedrifter, mente han. Riksvei 9 på Senja er et viktig prosjekt der lokale entreprenører er lokalkjent og konkurransedyktig, og da skal vi bruke de som har den lokale kompetansen, mente han.

Solvik-Olsen tilbakeviste at det er utlendingene som vinner de store kontraktene innen norsk samferdsel, og spesielt innen jernbaneutbyggingen.

99 prosent av kontrakter under 100 millioner gikk i fjor til norske bedrifter, og det er viktig å få med seg når totalbildet skal vises, korrigerte samferdselsministeren.

Mer enn asfalt
Samferdselsministeren var tydelig på at vedlikehold handler om langt mer enn bare et fint asfaltdekke og en gul stripe på midten av veien. Grunnarbeidene er selve grunnlaget for et godt resultat. Det skjer aldri at snorer blir klippet når vi legger nye vann- og avløpsrør, etablerer god drenering eller sikrer at overvannet ikke ødelegger veier, jernbane og annen infrastruktur. Vedlikehold av tuneller er også svært viktig, og også her er det mye som ligger under asfalten og som må oppgraderes. Det er få som tenker på at det ligger store dreneringsrør under kjørebanen i en tunell, men de som jobber med dette vet at oppgradering er nødvendig også under asfalten, sa Solvik-Olsen.

Bedre organisering
Solvik-Olsen var opptatt av å få til en bedre organisering av infrastruktur-byggingen.

- Vi må bruke litt kortere tid på planlegging og få mer penger til selve byggingen. Skal vi få ned planperioden krever dette reformer. Alle har et mål om raskere utbyggingen, og da må nødvendig kontorarbeid gjøres på kortere tid. Vi kan ikke leve med planperioder på 10 år. Da er det mange som vil ta flere ekstrarunder i planprosessen for å få gjennom sitt lokale syn, og det forsinker store prosjekter. Vi må klare å se målet for et prosjekt. En helthetlig plan betyr at vi kan prosjektere for strekninger på mange mil i stedet for et par kilometer, sa Solvik-Olsen.

Totalentrepriser
Vegvesenet ønsker nå flere totalentrepriser, og det betyr at entreprenørene kan bidra til å øke kompetansen i vegvesenet. Vi har mange entreprenører som er vant å ta ansvar og ta beslutninger underveis. God samhandling betyr god økonomi i prosjektene, og her har norske entreprenører en konkurransefordel fordi de er vant til å ta raske beslutninger.

Samferdselsministeren var tydelig på at det er et mål å få flere totalentrepriser og utviklingskontrakter, men det blir også noen med ferdige beskrivelser fordi dette er løsninger myndighetene kjenner godt til.

- Vi vil ta med entreprenørene på råd. Utviklingskontrakter og samspillkontrakter betyr sterkere entreprenørinvolvering, slo samferdselsministeren fast.

Kamp mot kriminalitet
Samferdselsministeren tok også et oppgjør med de useriøse elementene i bygg- og anleggsbransjen.

- Kjeltringene og de useriøse aktørene skal ikke vinne fram. Det skal ikke lønne seg å lure unna når det gjelder lover og regler, helse, miljø og sikkerhet. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge. Vi skal gjøre alt for å sette helse og liv først. Derfor er det viktig at vi har tilsyn som passer på, og det er viktig at entreprenører samarbeider med myndighetene for å skape en sunn bransje.

Den nye krim-enheten i vegvesenet skal bidra til å forebygge og avdekke samfunnsskadelig og kriminell aktivitet på trafikant- og kjøretøyområdet.

- Samlet tjener svindlere milliarder på kriminalitet knyttet til trafikant- og kjøretøyområdet i Norge. Risikoen for å bli oppdaget har vært for liten, samtidig som det er små straffer og stor mulighet for fortjeneste. En slik situasjon vil alltid tiltrekke seg kriminelle. Arbeidstilsyn, politi, skatteetaten og andre etater kobles inn for å gå etter de som er større eller mindre kjeltringer. Vi vil sende et varsko til kjeltringer med klar melding om at de er uønsket i bransjen, sa Solvik-Olsen.

Flere milliarder kommer
Solvik-Olsen rundet av sitt møte med entreprenørene med å love ytterligere milliarder til norsk infrastruktur.

- I arbeidet med Nasjonal Transportplan for perioden 2018 til 2029 ser vi at det vil være enda større behov for norske entreprenører enn tilfellet er i dag.

Samferdselsministeren kunne ikke gå ut med konkret informasjon om hvilke veistrekninger og hvilke vedlikeholdsprosjekter som ville bli prioritert, men han var tydelig på at behovet er stort også de kommende årene.

- Vi skal fortsette å bygge landet de neste årene. Det blir store bevilgninger til infrastruktur over hele landet. Nord-Norge har fått en sterk vekst de senere årene, og den vil fortsette. Vi skal legge til rette for ny teknologi og god forvaltning. Dere må bli enda flinkere til å ta inn lærlinger og på den måten sikre at norske ungdommer blir med på denne viktige jobben. I sommer blir det nye turer rundt om i landet for å hilse på lokale entreprenører og hente inn kunnskap og kompetanse i planarbeidet. Vi trenger dere, var samferdselsministerens hilsen før han tok turen tilbake til Oslo i sin svarte regjeringsbil.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår