Prat på tomgang fra Hoksrud

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud kom til Gardermoen med et foredrag uten innhold da han skulle fortelle vannbransjen om arbeidet med den nye sektorloven for vann og avløp. Foto: Odd Borgestrand

ARCTIC ENTREPRENEUR: Det er viktig at vi nå får på plass en sektorlov for vann- og avløpstjenester i Norge, og at ett departement må ta hovedansvaret for disse tjenestene. Det var det eneste stortingsrepresentant Bård Hoksrud klarte å fortelle entreprenører, rådgivere og ledningseiere under MEFs VA-seminar på Gardermoen i dag.

Publisert: 18 Jan 2017

Av Odd Borgestrand

I 20 minutter framførte stortingsrepresentanten et foredrag totalt uten svar på det spørsmålet han ble utfordret til å besvare, nemlig hva som skjer med den nye sektorloven. Det vakte tydelig irritasjon og frustrasjon blant deltakerne at Hoksrud hadde så lite å komme med.

Omfattende lovverk
Det handler om totalt 70 lover og forskrifter som skal samordnes i egen sektorlov. Samferdselsdepartementet er ansvarlig for norsk infrastruktur med unntak av energi. For mange er dette departementet det mest naturlige til også å ta ansvar for vann og avløp. Andre mener Kommunaldepartementet eller Klima- og miljødepartementet er rett departement for dette ansvarsområdet. Hoksrud ville ikke si noe om hvor han selv har landet når det gjelder plassering, men lovet å være en ambassadør for å få fram sektorloven.

Langt lerret
Hoksrud hadde i forberedelsene til sitt foredrag undersøkt med de ulike departementene om hvor langt arbeidet med ny sektorlov var kommet. Departementene meldte tilbake at prosessen med å gjennomføre endringer i lover og forskrifter er i en tidlig fase.

I 10 år har aktører innen norsk vannbransje etterlyst en egen sektorlov. Det handler om en statlig regulering av kommunale vann- og avløpstjenester, der norske regjeringer så langt ikke har klart å få fram gode løsninger. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud ga under Arctic Entrepreneur absolutt ingen svar på når loven kan være en realitet. Det eneste han lovte var å følge med og gjerne være en ambassadør på vegne av bransjen. Andre klare meldinger var fraværende.

Det var Kommunenes Sentralforbund og Norsk Vann som tok opp denne saken i 2006. De var tydelig på at Norge trenger en mer helhetlig lovgivning for de kommunale vann- og avløpstjenestene.

Et enstemmig Storting er enig om at det er viktig å få på plass en sektorlov, men det viser seg at ting tar tid.

I en ny hverdag med mer ekstremnedbør er det viktigere enn noensinne at rammebetingelsene er entydige og at ansvaret og finansieringen er tydelig avklart. Det fortjener både kommunene og innbyggerne, mente assisterende direktør i Norsk Vann, Yngve Wold da han orienterte om Norsk Vanns ulik høringsuttalelser. Wold innså at etablering av en sektorlov vil ta tid, og Wold hadde forståelse for dette.

Sverige og Finland ligger foran
I Sverige og Finland har disse forholdene lenge vært regulert i egne lover om vanntjenester. I Norge er vann- og avløpstjenestene kun delvis regulert i ulike regelverk, og det er overlatt til den enkelte kommune å supplere lovgivningen med egne standardavtaler med abonnentene. Med mer ekstremvær må uenighet om ansvaret for skader i stadig større grad løses av domstolene. Det er kostbart, komplisert og lite ressurseffektivt for både kommunene, innbyggerne og domstolene, mener Norsk Vann.

Regjeringen nedsatte i 2014 et lovutvalg som skulle ta for seg kommunenes rammebetingelser for håndtering av overvann i byer og tettsteder, men dette er ingen samlet sektorlov for vann- og avløpstjenester. Egen NOU om overvannshåndtering ble presentert i desember 2015.

Norsk Vann og KS mener lovforslaget er et konstruktivt innspill på overvannsområdet, og da håper norsk vannbransje at politikerne også vil komme med forslag til samlet sektorlov for vanntjenester.