Smarte byer - bedre løsninger

Bildet: Solarsiedlung, eller ”sollandsbyen”, i Freiburg er Europas mest moderne prosjekt i sitt slag. Prosjektets mål er å følge både det tyske passivhusdirektivet og direktivet for Energy-Plus bygninger, samt å vise miljøhensyn gjennom materialvalg, energikonsum, transportmuligheter og konstruksjonsmetode. Ved å være en del av Energy-Plus initiativet, kan hvert hus refereres til som et kraftverk. (Foto: Rolf Disch)

Fremtidens bygninger må belaste miljøet i langt mindre grad enn dagens. For å oppnå dette trenger byggenæringen nye løsninger både på makro- og mikronivå – innen alt fra byggeprosess til VVS-tekniske detaljløsninger.

Publisert: 19 Nov 2014

Av Eyvind Fredriksen,
fungerende forskningsleder, Energi og inneklima, SINTEF Byggforsk

EU har satt ambisiøse mål for energireduksjon i bygningsmassen, blant annet gjennom bygningsenergidirektivet og sine forskningsprogrammer – som det nyeste, Horizon 2020. Her til lands har myndighetene lagt seg på samme linje, blant annet gjennom Forskningsrådets siste utlysning, som vektlegger begrepene bærekraft samt smarte byer og tettsteder.

Smarte tettsteder
Smarte tettsteder krever helhetlig tankegang. Dette innebærer at man betrakter områder, kvartaler, klynger av hus under ett og ser hvordan disse kan kobles sammen.
Dette kan for eksempel gjøres gjennom felles energiløsninger for hele nabolag med intern utveksling av energi mellom byggene, lagring av energi, styring av energibruk og -produksjon med tanke på tidsvariable tariffer, brukerpreferanser eller værvarsel. Eller gjennom transport – et nabolag kan ha en felles flåte av el-biler som lades når man har tilgang på den billigste energien.

Viktige detaljer
Detaljer er viktige brikker for et vellykket, helhetlig resultat, og disse ambisiøse tankene krever smarte detaljløsninger. Morgendagens nullutslippsbygninger skal generere energi, som periodevis skal kunne selges til nettet.
For å kunne generere et overskudd slik at noe av energien kan selges, må bygningen i utgangspunktet ha et svært lavt energibehov – noe som igjen fordrer en godt isolert bygningskropp og effektive tekniske systemer som bidrar til reduksjon av primærenergibruk.
Nye løsninger for effektive varmesystemer, varmtvann og romkjøling er derfor nødvendig – støttet opp av innovative IKT- og automasjonsløsninger.

Utfordringer
En stor del av utfordringen er knyttet til den eksisterende bygningsmassen. I den daværende regjeringens handlingsplan Bygg for framtida fra 2009 anslås det at opptil 80 prosent av de bygningene som finnes i 2050 allerede er bygget.
Det behøves altså en omfattende oppgradering av dagens bygningsmasse. Og også denne bygningsmassen skal bli smart og bærekraftig. Hva da med eksisterende tekniske systemer? Fremtidens plusshus vil prosjekteres med de totale klimagassutslippene over livsløpet som nullpunkt. Gjenbruk er god ressursbruk.

I smarte energisamfunn kombinerer energieffektive bygninger områdenes og husklyngenes interne utvekslingsmuligheter og lokalt generert fornybar energi for å redusere det totale energibehovet.
Videre vil vi bevege oss mot et system med mer desentralisert energiproduksjon. NVE er i ferd med å utforme en såkalt plusskundeordning som skal regulere dette – når den tradisjonelle sluttbrukeren også blir en leverandør til nettet.

Forskning
Vi kan lære av Powerhouse-prosjektet, videreutvikle smarte byggeprosesser og se med nye briller på andre aspekter av næringen. Klarer vi å involvere riktig ekspertise på VVS og automasjon på riktig tid i prosjektene våre? Legges det godt nok til rette for samkjøring av de tekniske fagene? Kanskje trengs det helt nye fagområder?

Forskningen fremover vil kunne gi svar på disse spørsmålene og bidra til smartere byer og tettsteder, bedre detaljløsninger, lavere klimagassutslipp og generelt mindre miljøbelastning. Vi inviterer gjerne til samarbeid på tvers av hele næringen; det er garantert noen der ute som sitter på smarte ideer til gode forskningsprosjekter.