Styrt boring fjerner overvann

Bildet: Anders H. Dahlman og Knut Schau Nielsen foran den nye «Ditch Witch 4020 – All Terrain».

14.02.14: Overvann i tettbebyggelse og boligfelt er en økende utfordring. Øvre Eiker kommune har fått føle dette i flere nærområder, spesielt når uværet «Frida» herjet i Sør-Norge.

Publisert: 14 Feb 2014

14.02.14: Overvann i tettbebyggelse og boligfelt er en økende utfordring. Øvre Eiker kommune har fått føle dette i flere nærområder, spesielt når uværet «Frida» herjet i Sør-Norge.

Av Arve Hansen,
VA teknikk AS
I samarbeid med Knut Schau Nielsen / Stein Moen, Øvre Eiker kommune og Anders Hoven Dahlman, Holland Boring AS.

- Overvannsrørene har ikke kapasitet til den ekstrem-nedbøren vi opplever, sier kommunens VA-personell.
Overvann må avlastes. Men det er ikke sikkert lokale bekker heller har kapasitet. Da må man finne elvedrag i nærheten, med kapasitet til å ta imot de store vannmengdene. Da kan man bore gjennom høydedrag, og etablere avlastingsledning på store dyp: Styrt boring er den smarte teknikken.

Huseierne «belastes»
De senere årene har man hatt et økende overvannsproblem i Ullern boligfelt i Hokksund. Ved flere anledninger har det vært oppstuvning og tilbakeslag til kjellere. Dette skyldes at OV-ledningene i nedre del av feltet ikke har nødvendig kapasitet. Resultatet er kortslutning i felles SP- / OV-kummer.
Dette er et typisk problem i boligfelt; man starter med en grei dimensjon nederst, men oppstrøms utbygginger gir for stor belastning nederst i feltet.

Kommuner er flinkere til å planlegge
Man vurderte avlastning av overvann til en lokal bekk. Men gravekostnader og økt belastning på bekken ble vurdert som svært ugunstig. Vestover ligger et større vassdrag med betydelig større kapasitet. En rett linje fra avskjæringspunktet og selvfall frem til utløp blir 250 meter lang og får en ledningsdybde på 8 – 10 meter; altså en umulig graveoppgave. Pumping av så store vannmengder er heller ikke aktuelt.
Kommunen har erfaringer med styrt boring i løsmasser, som en effektiv rørleggingsmetode. I dette området består grunnen av fine morenemasser, men også betydelige innslag av kulestein. Dette er en stor utfordring for tradisjonell boring i løsmasser. Prosjektet ble konkurranseutsatt med DN400 PE-rør SDR17, og Holland Boring as ble valgt.

Bildet: Plan viser hvordan boretraséen snor seg gjennom boligfeltet. Profil viser forsering av høydeforskjellen på 16 meter, med største dybde på 8 meter.

Utfordrende grunnforhold
Etter kun 30 meter boring, ble videre forsøk med tradisjonell løsmasseboring avsluttet. Innslag av kulestein ga mye større problemer enn forutsatt. Da står man med en kontrakt og uegnet utstyr under de rådende til grunnforholdene. Med en erfaren entreprenør og prosjektets klare mål, ble det fremforhandlet videreføring av prosjektet med en helt ny boreteknikk i løsmasser.

AT-boring – I alle typer løsmasser
AT-boring («All terrain»-boring) er en videreutvikling av tradisjonell styrt boring i løsmasser. Ved AT- boring benyttes doble borstenger. Den indre borstangen er drivaksel for rulleborkrona og den ytre borstangen benyttes til å styre med. Rulleborkrona er montert med en liten vinkel i forhold til resten av borstanga, som muliggjør styring av borstrengen. I praksis kan det bores med en radius på min. 300 meter.

Bildet: Anders H. Dahlman viser rulleborkronen, som monteres på pilotstrengen.

Ved boring i homogene løsmasser og leire, benyttes et pilothode som spyler og løsgjør massene med vann og bentonitt. Ved boring i harde masser og masser med innslag av kulestein, må man gå over til rulleborkrone, som maler opp stein og harde masser. Rulleborkrone kan også benyttes ved boring i løsmasser med overgang til fast fjell. I fronten av borstrengen er det montert en sonde, som angir høyde og retning. Fører av boreriggen har fortløpende oversikt over sondens posisjon, som også kan peiles med mottaker på terrengnivå langs traséen.

Når pilotstrengen er vel framme, vurderes valg av rømmekrone, som har en diameter noe større enn det røret som skal trekkes inn. Erfaringer fra pilotstrengens ferd gjennom massene, er grunnlaget for valg av rømmekrone. I homogene løsmasser og leire, benyttes normalt en åpen, roterende rømmekrone med dyser, hvor borvæsken pumpes ut. Væskestrømmen langs røret reduserer friksjonen, stabiliserer hullet og transporterer løsgjorte masser fra rømmekrona. Rømmekrone i grunnforhold med rullestein, velges som hullåpner med ruller og hardmetall tilsvarende det som brukes til opprømming av fjellhull.

Bildet: - Så venter vi bare på opprømming og inntrekking av den 250 meter lange DN400 PE-ledningen, sier Knut Schau Nielsen (t.v.) og Anders H. Dahlman.

Styrt boring der graving er umulig
Holland Boring as har nå investert ca. 5 mill. kroner i ny borerigg. Dette er en «Ditch Witch 4020 – All Terrain» med en trekkraft på 18 tonn. Dette kompletterer firmaets maskinpark, og de står bedre rustet til å løse utfordrende grunnforhold enn noen sinne. Her kan du lese mer om firmaet: http://holland-nodig.no/
Denne nye boreriggen åpner mulighetene for styrt boring i fjell, både med rulleborkrone og senkeborhammer. Men rørtraséer i norske grunnforhold treffer i stor grad kombinerte masser; løsmasser på visse strekninger med innslag av fjell underveis. Med AT-boring er Holland Boring as «først i Norge» med styrt boring også i kombinasjonsmasser.

Kreativ rørlegging
Da er det kun opp til ledningseiere å ta i bruk den «kreative rørleggingen». Øvre Eiker kommune måtte benytte styrt boring, for å få overvannet bort fra et overbelastet område. Og mange steder rundt om i vårt kuperte land med store variasjoner i grunnforhold, åpner det seg muligheter: Rørleggingen kan skje på store dyp, man kan passere åsrygger og fjellrygger og ikke minst legge rør der det er umulig å grave, eller der det er svært kostbart å grave.

Styrt boring viser seg også konkurransedyktig i forhold til konvensjonell graving, ved kryssing av vassdrag, passering av myrlendte områder og når man søker å begrense inngrep over dyrket mark. Komprimering av matjordlaget og grave-kryssinger av landbruksdrenering er alltid utfordrende ved konvensjonelle gravearbeider. Boremetodene blir stadig bedre, og med så vidt mange boreentreprenører på det norske marked, er det ikke lenger grunn til å snakke om «den nye teknikken».