Svimlende investeringsbehov

 
Svimlende investeringsbehovBildet: Nå gjelder det å få fortgang i vedlikehold og fornyelse av vann- og avløpsnettet i Norge, slår Norsk Vann fast i en ny rapport. Illustrasjonsfoto: Odd Borgestrand
Det må investeres 280 milliarder kroner basert på dagens kostnadsnivå for å sikre en solid vann- og avløpstjeneste i norske kommuner fram mot 2040. Det er en av konklusjonene i en ny rapport utarbeidet av Norsk Vann.

Av Odd Borgestrand

56 prosent vil gå til kommunal vannforsyning og 44 prosent til den kommunale avløpstjenesten. 64 prosent av investeringsbehovet er knyttet til fornyelse av vann- og avløpsnettet, og dagens investeringsnivå må økes med ca. 50 prosent for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet samt for å ha en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen fram til 2040, er noen av konklusjonene i rapporten.

Styringsgruppa for prosjektet har bestått av svært kompetente personer i norsk vannbransje, nemlig Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF, Markus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS, Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune og Magnar Sekse, Bergen kommune. Disse har også fått verdifulle innspill av ei referansegruppe bestående av Terje Farestveit, Miljødirektoratet, Gisle Berge, SSB, Lasse Jalling, KS, Roy Thomassen, Østre Toten kommune, Signe Kvandal, Stavanger kommune, Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune, Stian Bruaset, NTNU, Dordi Skjevling, RIF/COWI AS og Tore Andreas Larsen, MEF.

En forventet årlig befolkningsvekst på 0,8 prosent fram til 2040 krever også økt kapasitet i infrastrukturen. Andre viktige årsaker er tiltak som må gjennomføres for å overholde krav i lover og forskrifter som rensekrav, økt fokus på sikkerhet og beredskap og ulike typer klimatilpasningstiltak.

De kommunale vann- og avløpstjenestene finansieres med vann- og avløpsgebyrer fra abonnentene. Basert på beregnet investeringsbehov og antatt befolkningsvekst estimeres gjennomsnittlig vekst i årsgebyrene for vann- og avløp for husholdningsabonnentene til fire prosent pr. år utover prisvekst. Gebyrkonsekvensene vil imidlertid variere mye fra kommune til kommune.
For å motvirke en så stor årlig gebyrvekst blir det svært viktig at bransjen samarbeider om teknologiutvikling og mer effektiv tjenesteproduksjon for å redusere kostnadene for abonnentene, heter det i Norsk Vann-rapporten.

- Den meste kritiske faktoren for gjennomføring av nødvendige investeringer, vil være tilgangen til nok ingeniører. Dette gjelder både anleggseierne og den private delen av bransjen. Utdanning av flere ingeniører, rekruttering fra andre bransjer samt redusert ingeniørbehov ved innovasjon i planlegging, bygging og drift vil være viktige tiltak.
Det er på dette feltet situasjonen virkelig er kritisk. Alle i norsk vannbransje ser behovet, men kommuner og interkommunale selskaper sliter med å få tak i folk som kan prosjektere oppdragene som venter. Det er en av grunnene til at fornyelsestakten på vann- og avløpsnettet er alt for lavt i dag.
Gjenanskaffelseskostnaden for de offentlige vann- og avløpsanleggene er estimert til 800 milliarder kr. og til 500 milliarder kr. for private vann- og avløpsanlegg i Norge.

En befolkningsundersøkelse Sentio har utført på oppdrag for Norsk Vann, viser at de fleste er villige til å betale mer i gebyr for å få rent vann i springen og sikre gode avløpstjenester. Hele 68 prosent av de spurte var i svært stor grad eller i noen grad villige til å betale mer for vann- og avløpstjenesten. 27 prosent syntes det er dyrt med vann- og avløp i dag. Når investeringsbehovet er estimert til 280 milliarder kroner fram til 20140 er dette et svimlende beløp, men ifølge Norsk Vann ville det ha kostet hele 800 milliarder kroner å bygge de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene i Norge på nytt.

- Vi har bygd opp en enorm infrastruktur i Norge for å sørge for rent vann i springen og rent vann i naturen i vårt langstrakte land. Dette er livsviktig infrastruktur som sørger for at innbyggere og næringsliv har tilgang på rent vann hvert minutt av døgnet, 365 dager i året. Det må vi ta vare på, sier direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen.

Det er kommunens innbyggere som må betale for at Norge fremdeles skal ha et godt drikkevann. Investeringsbehovet fremover vil gi en beregnet økning i vann- og avløpsgebyret på fire prosent årlig utover ordinær prisvekst. Men gebyret vil kunne variere mye fra kommune til kommune.  Gebyrene varierer allerede i dag betydelig mellom kommunene, og dette har blant annet med befolkningstetthet å gjøre.

- Overraskende mange er positive til å betale mer for denne viktige kommunale tjenesten, dersom vi skal ta undersøkelsen fra Sentio til etterretning, sier Norsk Vann direktøren.
Hun understreker at det nå er viktig at vannbransjen lykkes i å samarbeide om teknologiutvikling og mer effektiv tjenesteproduksjon, for å begrense gebyrveksten mest mulig. En satsing på vann i Norge gir også muligheter for flere arbeidsplasser innenlands og eksport av norsk vannteknologi og -kompetanse.

- Det globale markedet skriker etter vannkompetanse og ny teknologi. I Norge lever vi av og med vannet, hva er da mer naturlig enn at vi viser verden hvordan man forvalter og bruker denne fantastiske ressursen? En skikkelig satsing kan skape en ny norsk eksportnæring, mener Hofshagen.
 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle