- Tenk på teknikk fra første dag!

Illustrasjon: Det er lite effektivt å plassere teknisk rom på taket av et høyt konferansehotell når konferansesalen ligger på bakkeplan.

– Størrelse på teknisk rom høres banalt ut, men er noe arkitekter og VVS-rådgivere må samarbeide om tidlig – uansett ventilasjonsløsning, sier arkitekt Paul Woodville. De nye energikravene i byggteknisk forskrift stiller minstekrav til areal for varmesentral.

Publisert: 14 Jan 2016

For å sikre at bygninger over 1000 m² får energifleksible varmeløsninger, oppgir veilederen til de nye energireglene minstekrav til avsatt areal for varmesentral. Det skal beregnes etter formelen 10 m² + 1% av BRA, opp til 100 m², skriver lavenergiprogrammet.

– Dette påvirker arkitektens hverdag fra dag 1 i et prosjekt, understreker Paul Woodville, arkitekt i HRTB, og presiserer at dette er et minstekrav. Tidlig samarbeid mellom arkitekt og rådgiver er ekstra viktig i ambisiøse prosjekter.

– Jo lengre vekk fra standardløsninger du skal, jo tidligere må du tenke på ventilasjon. I nyskapende prosjekter som Powerhouse på Kjørbo har arkitekter og rådgivere sittet sammen fra starten. Da får du helt andre muligheter, mener Woodville.

Samtidig understreker han at kontraktsform og prosjektledelse ofte avgjør om tidlig tverrfaglig samarbeid lar seg realisere i praksis. Kunnskap om ventilasjon er et fortrinn uansett.
– Jo tidligere du som arkitekt tenker på ventilasjon, jo bedre estetisk løsning kan du også få. Og de arkitektene som kan mest om ventilasjon, lykkes ofte best med skjulte eller integrerte løsninger, mener Woodville.

I motsatt ende har vi skrekkscenariene som oppstår når ventilasjonsløsninger kommer for sent inn i prosjektet. Her kan vi finne bygg med nedsenket himling på 2,4 m praktisk talt over alt, store innkassinger og hovedføringsveier der de skjemmer bygget mest, eller luftinntak plassert tilfeldig der du helst ikke vil ha dem.
– Slike løsninger er ikke nødvendigvis de billigste heller, poengterer Woodville.

Lavenergiprogrammet har samlet nyttig informasjon om ventilasjon spesielt tilpasset arkitekter. Her kan du få hjelp til å unngå tabber og – ikke minst – sikre flotte arkitektoniske løsninger og et godt inneklima. Blant annet har vi utarbeidet en sjekkliste for tidligfase. Den er rettet mot prosjektering av yrkesbygg på passivhusnivå, men er like relevant for deg som skal prosjektere etter de nye energireglene.

Ventilasjon i næringsbygg – sjekkliste for tidligfase:

1. Hvor mye friskluft trenger bygget?

Vi ventilerer bygninger for å fjerne forurensninger og på den måten skape et godt inneklima. Hvor mye friskluft bygget skal tilføres, avgjør hvor mye plass de tekniske anleggene krever .

Her finner du mer om luftmengder

2. Hvordan kan ventilasjonen styres etter behov?
Det å avklare samtidighet er viktig for behovsstyrte ventilasjonsanlegg. Dette krever innsikt i byggets romplan og bruksmønster, og forutsetter samarbeid mellom arkitekt og rådgiver.

Les videre om samtidighet og behovsstyring

3. Er sentral eller desentral ventilasjon best egnet?
Det har mye å si for planløsning om bygget skal ha ventilasjonsaggregat plassert i ett teknisk rom, eller en rekke aggregater fordelt på tekniske rom i flere etasjer. Derfor bør dette avklares tidlig i prosjektet.

Les mer om typiske ventilasjonsløsninger for næringsbygg

4. Skal bygget ha omrøringsventilasjon eller fortrengningsventilasjon?
Hvilket prinsipp vi velger for å tilføre friskluft, gir konsekvenser for blant annet himlingshøyde, antall romventiler og hvor de plasseres.

Les mer om typiske ventilasjonsløsninger i næringsbygg her

5. Teknisk rom: Hvor stort bør det være og hvor skal det plasseres?
Teknisk rom bør plasseres fornuftig i forhold til behovet for ventilasjon.

Se også: God arkitektur og gode ventilasjonsløsninger henger sammen

6. Hovedføringsveier: Hvor store må de være og hvor skal de plasseres?
Både hovedføringsveier og plassering og utforming av luftinntak og -avkast er forutsetninger som bør bestemmes tidlig i prosjektet.

Se også: God arkitektur og gode ventilasjonsløsninger henger sammen

(KILDE: Lavenergiprogrammet)