VA-satsing vil øke sysselsettingen

Kjemper for nasjonal VA-satsing: Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann. (Foto: Odd Borgestrand)

Nye tall fra Norsk Vann viser at det er behov for å øke de årlige investeringene i kommunale vann- og avløpsledninger med 66 prosent. En slik satsing vil kreve 400 nye ingeniørårsverk og gi vekst og sysselsetting i hele landet.

Publisert: 19 Aug 2016

Vann- og avløpsledningene frakter rent vann til husene og forurenset vann bort. Hvis ledningsnettet ikke vedlikeholdes og fornyes raskt nok, oppstår lekkasjer og vannskader og økt risiko for forurenset vann i springen og i naturen.

Omlag 30 prosent av drikkevannet lekker i dag ut fra vannledningene. Ca. 60 prosent av avløpsvannet som transporteres til renseanleggene er uønsket «fremmedvann» fra blant annet nedbør og grunnvann, og stadig mer ekstreme nedbørepisoder er en stor utfordring.

- Det er behov for en nasjonal satsing på denne viktige infrastrukturen, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. – Nye tall viser at investeringene i det kommunale ledningsnettet må økes fra dagens 4,9 mrd. kr per år til 8,1 mrd. årlig, dvs. 66 prosent økning. Vi må sette i gang nå, og ikke overlate problemene og regningen til barn og barnebarn.

Arbeidet med å fornye ledningsnettet utføres i et tett samarbeid mellom kommunene som oppdragsgivere og private aktører som utførere. En økning på 66 prosent i årlige investeringer vil bidra til vekst og verdiskaping i hele landet.

- Det er behov for 400 flere ingeniørårsverk for å få gjennomført denne satsingen, forteller Hofshagen. – I en tid hvor det er overtallighet i oljebransjen, kan vannbransjen friste med spennende jobber over hele landet.

Kvaliteten på ledningsnettet varierer mye fra kommune til kommune, og hver enkelt kommune må ha en plan for langsiktig fornyelsesarbeid. Investeringene på vann- og avløpsområdet finansieres gjennom årlige vann- og avløpsgebyrer, som kommunestyrene vedtar. I 2016 betaler en gjennomsnittshusholdning 8950 kr i vann- og avløpsgebyr, som tilsvarer 25 kr. dagen.

- Kommunene har ansvaret for å fornye ledningsnettet raskt nok, og innbyggerne betaler prisen, forklarer direktøren i Norsk Vann. – Men vi etterlyser større engasjement fra statlige myndigheters side. Det er blant annet behov for å etablere et forsknings- og teknologiutviklingsfond og et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi, slik at de enorme investeringene i ledningsnettet kan gjøres på en kostnadseffektiv, bærekraftig og innovativ måte, understreker hun.