Værsjef lover mange mørke skyer

 
Værsjef lover mange mørke skyerBildet: – Vi er midt i klimakrisa, og det må vi ta konsekvensene av, sa værsjef Eli Kari Gjengedal (t.v) i et heller dystert åpningsforedrag.Flom og skred er noe vi må forstå og forholde oss til, sa direktør i Skred og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat, Anne Britt Leifseth. (Foto: Odd Borgestrand)
- Jeg kan love mye vær på godt og vondt. Værsjef i TV 2, Eli Kari Gjengedal, var tydelig i sitt værvarsel under åpningen av VA-dagen på dagens Arctic Entrepreneur i regi av Maskinentreprenørenes Forbund i dag.

Av Odd Borgestrand

Vi er midt i klimakrisa, og det må vi ta konsekvensene av, sa Gjengedal i et heller dystert åpningsforedrag.  Været er nærmest blitt et fast nyhetsinnslag i alle norske medier.
– Vann lager ras i ulike former, avhengig av klima. Det ser dystert ut. Det blir mange mørke skyer og det blir mye vann i årene som kommer. Fenomenet «ekstremvær» oppsto i Norge i 1992. Det var forsikringsbransjen som var mest opptatt av dette. Bransjen så for seg store utgifter og måtte derfor ligge i forkant, fortsatte Gjengedal.

- Når Bergen registrerer tidenes nedbørsrekord på ett år forstår vi at det er alvor. Trøndelag fikk 110 millimeter på 24 timer i september i fjor.  Tidlig i desember kom «Synne» inn og la igjen 200 millimeter på 30 timer. Det er ekstremt mye nedbør. Ekstremvær med ulike navn kommer på rekke og rad, og meteorologene lever i konstant beredskap for å varsle befolkningen.  Dette er vår nye hverdag, slo hun fast.

150.000 norske husstander i Norge er i rasfarlige områder på grunn av regn, frost og snøsmelting. Vi har en stor utfordring foran oss for å sikre infrastrukturen og mennesker, slo Gjengedal fast.
Hun innrømte at hun er usikker på om myndighetene gjør nok for å forhindre katastrofene.
- Været er i endring, og vi ser skadeomfanget. Vannbransjen er en nøkkelbransje for å hjelpe myndighetene til å få dette enda mer på agendaen, avsluttet hun.

– Vi må lære oss å leve med farene. Vi har en målsetting om å holde flom- og skredfarene på det vi betegner som «akseptabelt nivå».  NVE har ingen lovhjemmel for hvordan innbyggerne skal sikres. Dette er kommunenes ansvar, men staten bidrar med midler når kommunene ikke makter sine oppgaver.

Det sa direktør i Skred og vassdragsavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat, Anne Britt Leifseth, som kom rett fra katastrofeområdet på Svalbard. Her tok hun den store skredkatastrofen i Longyerbyen nærmere i øyesyn. Her ble som kjent 11 bolighus tatt av skredet, og liv gikk tapt. ¨
– Vi ser at vi har et endret klima, som får ulike konsekvenser. Rapporten klima 2100 gir klare signaler om hva vi har i vente. En rekke områder av landet får vi mer nedbør, og vi får mer ekstremnedbør. Det vil si svært mye nedbør over kort tid og i et begrenset område.

«Hvordan leve med farene»,- om flom og skred, kom som en Stortingsmelding allerede i 2012 og NVE har som mål å forebygge når noe skjer.
– Vi skal bidra til å forhindre at infrastruktur, hus og hjem blir tatt av vær og vann. Gjennom overvåking og kartlegging skal vi bidra til at kommunene står for en ansvarlig arealplanlegging.
– Vi må slutte å bygge i utsatte områder. Her gir vi klare signaler til kommunene.
Der det allerede eksisterer utsatt bebyggelse må vi utføre sikringsarbeid, understreket hun.

– Flom og skred er noe vi må forstå og forholde oss til, fortsatte hun. Kvam kommune ble nok en gang trukket fram, der det nå blant annet er bygget sedimentasjonssperrer for å ta av for de store massene som elva legger igjen.
Elva er også korrosjonssikret, og vi håper dette nå skal holde for en 200 års flom. Vi er imidlertid aldri sikret. Det handler om natur og det vil alltid være en risiko, slo direktøren i NVE fast.
Hun mener det er viktig med forebyggende arbeid for å være i forkant av krisa. Dette arbeidet får imidlertid lite mediefokus fordi myndighetene lykkes i mye av de forebyggende tiltakene som settes i verk.
Foreløpig er 130 utsatte elvestrekninger kartlagt rundt om i landet. Mjøndalen i Nedre Eiker er et eksempel på et utsatt område. Sentrumsbebyggelsen vil ved en hundreårs-flom bli satt under vann.  Her må det investeres 250 millioner kroner for å sikre bebyggelsen, og arbeidet er nå i gang.

- Vassdrag og overvann er to sider av samme vann. Vi vil oppleve store utfordringer, og vi må få orden på dette, fortsatte Anne Britt Leifseth. Det er viktig å fordrøye vannet slik at vi kan dra nytte av det i stedet for at vannet skal forårsake store skader. Vi trenger en kompetent bransje som kan bidra til god samhandling, slo hun fast, og mente vannbransjen står i en nøkkelrolle i.
Flere store etater som NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen har de siste tre årene jobbet med det såkalte NIFS- prosjektet, (naturfare, infrastruktur, flom og skred). Prosjektets sju delprosjekter har levert mer enn 90 fagrapporter, og nærmere 100 medarbeidere i de tre etatene og hos eksterne samarbeidspartnere har vært involvert med å gi anbefalinger for håndtering av naturfare. Prosjektet vil arrangere sluttseminar tirsdag 12. april 2016 på Saga kino i Oslo. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår