Vannbehandlere - den fremtidige kreative klassen?

Skal vi tro statistikkene er ikke Norge et spesielt innovativt land. Norge er tvert imot et av Europas svakeste innovasjonssamfunn.

Publisert: 28 Jan 2014

Av Bård Haug,
daglig leder i Vannklyngen

På de årlige kåringene over Europas nasjoners innovasjonskraft kaver vi på 17. plass sammen med blant annet Hellas, Italia og Bulgaria, mens våre nærmeste naboer Sverige, Danmark og Finland topper listen. I rettferdighetens navn er vi riktignok blitt suverene til å innovere, skape ny teknologi og utvikle nye prosesser som gjør oss stadig rikere på olje og gass. Hvorfor henter vi ikke den kraften som tydeligvis befinner seg ute i Nordsjøen inn på fastlandet?

Solnedgangsnæring
Kloden roper etter nye løsninger for vannbehandling. Klimaendringene fører til endrede forutsetninger. Samtidig registrerer vi at det som er grunnlaget for den gullmedaljen vi har i innovasjon, er i ferd med å bli en solnedgangsnæring. Vi «vet» at investeringsnivået på kontinentalsokkelen vil holde seg på dagens rekordhøye nivå i 2014 og kanskje i 2015.
Etter 2015 er det grunn til å regne med markant nedgang.
Skifergasskonkurransen er pr i dag primært en indirekte konkurranse i det europeiske markedet. Lave gasspriser i USA har ført til at kullet i USA har blitt svært billig og gir kraftig konkurranse i det europeiske kraftmarkedet. Salget av gass til europeisk kraftproduksjon var for noen år siden sett som en stor vekstmulighet for gass-salget i Europa. I de siste par årene har forbruket av gass i kraftproduksjonen i Europa i stedet sunket med hele 25 prosent. Økt bruk av kull er en av årsakene til dette. I tillegg er fornybarandelen i markedet på rask vei oppover. På en god dag, er i dag Tyskland selvforsynt med fornybar energi.

Store utfordringer
Mot slutten av 2013 publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport som viste at en markert nedgang i oljeprisen vil svekke etterspørselen fra olje- og gassvirksomheten kraftig. Dette vil gi store utfordringer for norsk økonomi. De langsiktige prisbanene på energi peker nedover. Det er mye som tyder på at de kommer til synke ytterligere.
Dette er tallenes tale og virkelighetsbildet slik mange analytikere presenterer det. I dag er nasjonens innovasjonskraft i stor grad knyttet opp til det sorte gull. Det er her vi har vist vår dyktighet.
På relativt kort tid har vi blitt globalt ledende på boring, pumping og andre disipliner knyttet opp til denne næringen. Om ikke så alt for lenge vil innovasjonsbehov innen oljeutvinning bli mindre, hva skal vi bruke vår sterkeste kreative muskel på da?
Utvikling av kunnskap handler om å bygge videre på noe. Kunnskapsklynger må ha et historisk fundament for å lykkes. Vi ble gode på å pumpe opp olje fordi vi hadde en industritradisjon å bygge på. Selv om statistikken påstår at vi bare er gode på olje og gass, er heldigvis ikke bildet så svart hvitt. Økonomiprofessor Torger Reve ved BI påpeker at vi er sterke både i akvakultur og maritim næring.

Multiplikasjonsfaktor
Og hva skal nasjonen som flyter av både fiskeolje og fossil olje gjøre med dette? Vårt komparative fortrinn er vår unike teknologiske posisjon. Vi sitter på en teknologibase der veien over til fremtidens løsninger innen vannbehandling er kort fra mye av det vi allerede har.
I vannbehandling er kanskje ikke marginene like store som i offshore, men for de som våger skrittet inn i ny teknologi for vannbehandling, er det en multiplikasjonsfaktor de fleste i oljeindustrien aldri har hørt om. I disse dager arbeides det eksempelvis med å finne løsninger for gravefri tilkobling mellom distirbusjonsledninger og stikkledninger ut til den enkelt husstand. I oljebransjen vet vi det finnes løsninger som er snublende nær å løse denne utfordringen. Det aller meste av vannlekkasjene i ledningsnettet er på de siste meterne inn til den enkelte forbruker. Den som finner en effektiv løsning for dette har bidratt med enorme besparelser.

Sterke kompetansemiljø
Vannbehandling er teknologi på sitt viktigste. Utfordringene innen vannbehandling er globale og markedet er globalt. Utfordringen handler i stor grad om å finne teknologiske løsninger som vi enda ikke har sett. Det er ikke nødvendigvis slik at det er de med minst vann, som er nærmest til å finne løsningen. Det er de som har den sterkeste kulturen for å finne nye løsninger. I Norge har denne vært knyttet til en, eller i beste fall et fåtall av næringer. Når vi nå vet at vi vil få behov for å finne fornuftig anvendelse for mange av de sterke kompetansemiljøene vi har bygget opp over lang tid, er tiden inne for å satse på vann. Om vi forvalter vår «bore, pumpe og rørkompetanse» på en klok måte, kan vannbehandling bli en betydelig næring.

Vi tror kanskje at olje er verdens viktigste ressurs. Det er det ikke, det er det vann som er!