Vannsikkerheten må skjerpes

Bildet: Sikkerheten rundt norske vannkilder og vannverk må skjerpes, mener seniorrådgiver Line Ruden i seksjon for hygiene og drikkevann ved Mattilsynet. Fotomontasje: Odd Borgestrand

Sikkerheten rundt norske drikkevannsanlegg har i mange år vært alt for dårlig. – Vi er sårbare og derfor må vi skjerpe den forebyggende sikringen. Norsk vannbransje må etablere en helt annen sikkerhetskultur enn den som har eksistert fram til nå.

Publisert: 8 Feb 2017

Av Odd Borgestrand

Det var den tydelige meldingen fra seniorrådgiver Line Ruden i seksjon for hygiene og drikkevann ved Mattilsynet under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen onsdag.
– Det et udiskutabelt krav at vannverkseiere skal identifisere farene som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå for å sikre levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge, sa Ruden.

Stor interesse

Det var satt av en hel dag til gjennomgang av den nye drikkevannsforskriften under fagtreffet til Norsk Vann. 130 bransjefolk deltok på dette seminaret, som var ett av tre parallelle seminarer på Gardermoen. Totalt 250 fra norsk vannbransje deltok på årets fagtreff, et antall Norsk Vanns ledelse var meget godt fornøyd med.

Kartlegge farene

Paragraf 6, som tar for seg farekartlegging og farehåndtering i den nye drikkevannsforskriften er den absolutt viktigste paragrafen i en forskrift som trådte i kraft 1.januar 2017. I den samme paragrafen står det at vannverkseieren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres. Farekartlegging og farehåndtering skal danne grunnlag for alle beredskapsforberedelser i det lokale vannverket.
– Vannverkseieren skal også sikre at farekartleggingen og farehåndteringen er oppdatert, og det krever god internkontroll av alle som leverer drikkevann enten det er til store byer eller til en enkelt husstand. Hele poenget med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge, understrekte Ruden.

Resultatorientering

Forskriften slår fast at det er forbudt å forurense drikkevann. Forbudet omfatter alle aktiviteter, fra vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevannet blir forurenset. Med aktiviteter menes også friluftsliv. Den nye drikkevannsforskriften er mer resultatorientert enn den gamle forskriften fra 2001. De skjerpede kravene skal bidra til at abonnentene får en sikrere vannforsyning med færre lekkasjer på nettet og driftsavbrudd. Abonnentene vil også ha krav på rett til å ha tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten. Den nye forskriften medfører også større ansvar for de som har små vannforsyningssystem, for eksempel i hyttegrender eller hvor noen få husstander deler vannforsyning.

Kommunens plikter

Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Kommunen skal også i samarbeid med vannverkseieren vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder. Dette gjelder også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Gammelt ledningsnett

Hovedutfordringen for norsk drikkevannsforsyning og vannkvalitet er et gammelt ledningsnett med stort vedlikeholdsbehov. Her er det et stort lekkasjetap med fare for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer. Endrede klimaforhold kan true drikkevannet, og en endret sikkerhetssituasjon medfører økt behov for sikring av vannforsyningssystemene. Mattilsynet mener også det er uheldig at anslagsvis 600.000 mennesker i Norge får vann fra små vannforsyningssystemer med ukjent vannbehandling og kvalitet.

Stort behov for vedlikehold

I gjennomsnitt forbruker hver nordmann 200 liter vann i døgnet, og totalt produseres det 740 millioner kubikkmeter drikkevann årlig. 30 prosent av dette volumet forsvinner imidlertid på vei til abonnentene. Stort lekkasjetap i ledningsnettet øker også faren for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer.

Debatt om forskriften

Under debatten om den nye forskriften kom det fram at Mattilsynet har valgt ikke å sette helt spesifikke sikkerhetskrav, men at den lokale vannverkseier selv står for sikring av sine anlegg. Nasjonal sikkerhetsmyndighet er tydelig på at vannverkene må utarbeide langt bedre sikkerhetssystemer. Vannforsyning er viktig og dermed også utsatt for angrep.

- Norsk Vann har i sine innspill til forskriften understreket nødvendigheten av at vannbransjen har en forståelse av hvordan forskriften skal tolkes og forstås. Dette er avgjørende for investeringsbehov, prioriteringer, nødvendige kvalitet på tjenesten, kildebeskyttelse med videre. En bransjeforståelse vil vannverkene kunne benytte i dialogen med Mattilsynet lokalt, mener avdelingsleder for vanntjenester i Norsk Vann, Kjetil Furuberg.

Vannverkseiere på sin side ønsker klare regler for tilstrekkelig sikring av vannkildene og vannleveransene. Et ubesvart spørsmål var konsekvenser av manglende oppfølging. Det er egne straffebestemmelser i drikkevannsforskriften, men hvordan disse bestemmelsene blir håndtert lokalt gjenstår å se.