Viktige erfaringer på drikkevannsledninger

Bildet: Charlotte Løvstad, salgsansvarlig for drikkevannsløsninger innen NoDig i Pipeliner AS, salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb Rørfornying og prosjektleder Hendrik Panman fra Kjeldaas AS viste stor åpenhet i fordeler og ulemper med sine prosjekter og produkter.(Foto: Odd Borgestrand)

Den norske arbeidsgruppen i Scandinavian Society for Trenchless Technology SSTT satte fokus på fornying av drikkevannsledninger under sitt miniseminar på DFDS Seaways mellom Oslo og København på vei til SSTT-årsmøtet og konferansen i Malmø i dag og i morgen.

Publisert: 23 Apr 2015

Av Odd Borgestrand

Ut fra programmet for årets SSTT samling er det store muligheter for at nettopp seminaret på båtturen skal vise seg å bli det mest matnyttige. Årets SSTT-program er preget av at det er en forening i oppløsning, der danskene har bebudet at de tar med seg sine 220 medlemmer og blir en del av Dansk Vand (Danva).

De 30 norske representantene for ledningseiere, konsulenter, entreprenører og leverandører valgte å fokusere på faglige utfordringer rundt fornying av drikkevannsledninger under overfarten til København.
Det ble et miniseminar preget av stor åpenhet mellom aktørene, og som en kommune-representant oppsummerte overfor Rehab- Nytt etter seminaret ble dette et seminar der entreprenørene bidro til å gjøre hverandre gode.

Charlotte Løvstad, salgsansvarlig for drikkevannsløsninger innen NoDig i Pipeliner AS fortalte åpent om selskapets utfordringer i forbindelse med et prøveprosjekt for Bærum kommune. Kommunen ville teste ut entreprenørens kompetanse gjennom fornying av en 300 mm vannledning over en strekning på hele 300 meter.
Bærum kommune ønsket blant annet en analyse av lukt og smak ved ledningsfornyelse av den aktuelle vannledningen. For Pipeliner ble den største utfordringen et motfall på strekket. Denne utfordringen ble løst, men med en liten forsinkelse i forhold til opprinnelig framdriftsplan.
Et strekk på 300 meter er en utfordring, og i så måte var prosjektet i Bærum var en god læringsprosess, understreket Charlotte Løvstad. Sluttresultatet betegnet hun som vellykket. Vannprøvene som går på lukt og smak er ventet i løpet av noen dager.
Senioringeniør Frode Berteig mener det er viktig at entreprenørene også trener seg på anboringer på vannledninger. Pipeliner lykkes ikke hundre prosent med anboring i dette prosjektet, men har allerede utviklet en bedre metode.

Salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb tok spesielt for seg Drinking Water Liner, som er et selvutviklet Olimb-produkt. Myhre mente utfordringene med anboring og den eksisterende ledningens beskaffenhet er mer krevende enn ved fornying av avløpsledninger.
D.W. Lineren er foreløpig best egnet for dimensjoner fra 100 til 300 mm. Det er viktig med et godt vedheft, og derfor er lineren best egnet for levetidsforlengelse av stålrør, framholdt Myhre.
Sprengtrykket på lineren er på 12 bar uten støtte, og 150 meters lengde er en anbefalt maksimumslengde. Retningsendringer kan gå opp til 30 grader.
Fordelen er at man unngår oppgraving av anboringer, at installasjonen skjer fra kum og at det er enkelt ved framtidige eller nye amboringer. Myhre mener det er store besparelser både økonomisk og miljømessig, og at beboere blir berørt i svært liten grad.

Primus Line vannledning fra Kjeldaas ble presentert av prosjektleder Hendrik Panman. Denne lineren består av PE og kevlar. Den har en tkkelse på 6-8 mm og tåler opp mot 75 bar. Den store fordelen med denne lineren er at den kan leveres leveres i lengder opp mot 2000 meter og med bend opp til 45 grader. Med denne lineren må imidlertid alle anboringer over på kummer. Produktet er derfor best egnet for overføringsledninger og ikke inne i boligområder, mener Panman.
Dette er en metode med rask installasjonstid, og metoden er også godt egnet for fornying av stikkledninger som føres inn i felleskummer.

Flere kommuner har et ønske om å benytte de ulike metodene for fornying av vannledninger, men har en drøm om å unngå de store kostnadene som er forbundet med etablering av provann.
Litt spøkefullt ble det hevdet at det er billigere å sende abonnentene en tur til Syden enn å bruke store summer på etablering av pro-vann i forbindelse med rørfornying.
Bærum kommune har regnet seg fram til at dersom det er nødvendig med graving til anboringer tettere enn 20 meter så kan man like gjerne grave hele strekket.