Antall lærekontrakter øker

Illustrasjonsbilde: Getty Images

Nye, foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antall lærekontrakter øker for tredje år på rad.

Publisert: 25 Sep 2018

Samtidig viser tall fra NHOs kompetansebarometer at deres medlemsbedrifter i større grad etterspør fagarbeidere enn folk med høyere utdanning.

– Det er godt nytt at antall lærekontrakter ser ut til å øke for tredje år på rad. Det betyr i så fall at vi slår rekorden fra 2017. Vi trenger mange flinke fagarbeidere i årene fremover. Vi må derfor jobbe for at enda flere får læreplass, sier kunnskaps - og integreringsminister, Jan Tore Sanner i en pressemelding.

I alt 802 flere personer hadde per 31. august fått godkjent lærekontrakt sammenliknet med samme tid i fjor. Det utgjør 44, 3 prosent av søkerne og tilsvarer en økning på 2,5 prosentpoeng. Så langt i år har over 11 000 elever fått godkjente lærekontrakter. Tallene kommer frem i ny, foreløpig statistikk fra Utdanningsdirektoratet, som ser på utviklingen i andelen søkere som får lærekontrakt utover høsten.

– Vi er på rett vei, vi har høye søkertall til yrkesfagene, flere får lærekontrakter og flere fullfører og består en yrkesrettet videregående utdanning. Men vi må jobbe videre for at den positive utviklingen skal fortsette. Jeg forventer at bedrifter og fylkeskommuner forsterker innsatsen med å skaffe flere læreplasser til motiverte ungdommer. Vi kommer til å trenge flere fagarbeidere i fremtiden, og da må vi alle bidra slik at flere får læreplass, sier Jan Tore Sanner.

Store fylkesvise forskjeller
Den foreløpige statistikken viser at det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt. Vest-Agder topper statistikken med 57, 8 prosent av søkerne som har fått lærekontrakt. I Buskerud er det til sammenligning 28, 2 prosent av elevene som har fått læreplass.

– Vi ser også at det er store forskjeller for de ulike utdanningsprogrammene. Bygg- og anleggsteknikk er foreløpig best i klassen med nesten 60 prosent søkere som har fått lærekontrakt mens bare 24 prosent av de som har gått på medier og kommunikasjon har fått det. Vi må jobbe målrettet for at forskjellene både mellom utdanningsprogram og fylker jevner seg ut. Jeg vil fortsette dialogen med partene i arbeidslivet for å diskutere nye tiltak som kan sikre flere en læreplass, sier kunnskaps- og integreringsminister Sanner.

Ser frem til å følge utviklingen
Utdanningsdirektoratet vil publisere foreløpige tall for august, oktober og desember. Endelige tall på antall inngåtte lærekontrakter i 2018 publiseres i januar. Erfaringsmessig øker andelen godkjente lærekontrakter utover høsten. En del elever får godkjente lærekontrakter på et senere tidspunkt. Det kan også ta noe tid før kontraktene blir registrert og synes på statistikken. Alle elever får tilbud om opplæring på skolen, mens de venter på å få læreplass.

– I 2017 fikk rekordmange læreplass. Da fikk totalt 72 prosent av søkerne godkjent lærekontrakt innen utløpet av året, og jeg håper vi slår den rekorden i 2018,, sier Sanner.

Fagbrev mer etterspurt enn mastergrad
I NHOs ferske kompetansebarometer, som legges frem i dag, melder norske bedrifter at de fortsatt har et stort kompetanseunderskudd. Totalt oppgir 61 prosent at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. Innen norsk industri er det en særlig økning i antall bedrifter som rapporterer om dette. Tallet på bedrifter som har tapt markedsandeler eller har måtte skrinlegge eller utsette prosjekter holder seg stabilt på om lag 40 prosent.

– Bedriftenes behov for yrkesfag holder stand. NHOs bedrifter melder fortsatt om et større behov for fagarbeidere enn for de med universitets- og høyskolegrad. Jeg forventer derfor at flere bedrifter vil bidra med læreplasser. Det er på den måten de senere kan få faglært arbeidskraft, sier Sanner.

Regjeringen satser på yrkesfag
Ved skolestart i høst hadde mer enn 34 500 elever fått plass på en yrkesfaglig utdanning, og for første gang på mange år fordelte elevene seg likt mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

• Regjeringen har styrket satsingen på yrkesfag med følgende tiltak:

• Ny struktur for yrkesfaglige utdanninger: Fra 2020 vil elevene få tidligere spesialisering.

• Fornyer fellesfagene i videregående opplæring, og styrker med dette yrkesrettingen av fellesfag som matematikk og norsk.

• Et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.

• Fortsetter satsing på etter- og videreutdanning for yrkesfaglærere gjennom Yrkesfaglærerløftet. Hospiteringsordning og lektor 2-ordning for yrkesfag videreføres.

• Yrkesfagelever får rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Det gjør veien fra yrkesfag til høyere utdanning enklere for de som ønsker dette.

• Lærlingtilskuddet har blitt økt syv ganger med totalt 21 000 kroner per lærekontrakt. Det gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.

• Skjerpet krav om bruk av lærlinger ved offentlige anbud og ny strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.

• Gjort det mulig å bytte fra studieforberedende linjer til yrkesfag uten å gå et år om igjen.

• Regjeringen styrket yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013 - 2017.