- Dette går i helt feil retning

 
- Dette går i helt feil retningBildet: Rolf Iver Mytting Hagemoen er kritisk til klimapolitikken i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.
BUDSJETTFORLIKET: – At regjeringspartiene og SV kutter bevilgninger til energitiltak med 280 millioner kroner er svært skuffende, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen.

Regjeringspartiene og SV ble 29. november enige om statsbudsjett for 2023.

– SV har tidligere vært svært opptatt å øke satsingen på energieffektivisering og solenergi. Derfor er det overraskende at partiet har godtatt å redusere bevilgninger til dette, mener Hagemoen.

Feil retning for klimapolitikken

Han tror Norge fortsatt kan nå vedtatte klimamål, men da må energipolitikken endres.
– Vi ligger an til et kraftunderskudd allerede i 2026, og denne budsjettavtalen er et skritt i feil retning, understreker Hagemoen.
For det å fase ut fossil energibruk i eksisterende industri eller få på plass ny grønn industri krever store mengder fornybar kraft.
– Miljødirektoratet skriver i sin klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres, påpeker Hagemoen.

Kraftutbygging er tidkrevende

Han understreker at det å bygge ny fornybar kraft tar tid:

• Statnett, NVE og andre tunge fagmiljøer forventer lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030.

• Havvind vil bidra først etter 2030.

– Solkraft kan derimot bygges ut mye raskere, siden det ikke krever langvarige reguleringsprosesser eller teknologiutvikling, sier Hagemoen.

Energieffektivisering kan frigjøre kraft raskt

Alternativet til å produsere mer kraft, er å bruke den vi allerede har mer effektivt – slik at det frigjøres energi som kan brukes for å nå klimamålene.
– Energieffektivisering kan gi et viktig bidrag allerede i denne stortingsperioden, og før det varslede kraftunderskuddet inntreffer i 2026. Men budsjettavtalen gir dessverre ikke rammevilkår og insentiver som gjør at dette potensialet realiseres, fastslår Hagemoen.

Fakta om energitiltak i statsbudsjettet:

• Norsk husholdninger betaler hvert år inn 400 millioner kroner til Enova gjennom påslaget på nettleien. (I tillegg bidrar påslaget fra næringslivet med 300 millioner kr.)

• I 2023 er det avsatt 200 millioner til energitiltak i husholdningene, og 200 millioner til energitiltak i kommunale bygg.

• I statsbudsjettet for 2022 og 2023 er det satt av 2,8 milliarder kroner til strømstøtte og energitiltak i 20 000 strømintensive virksomheter. Det er stor usikkerhet rundt hvor mye av dette som faktisk vil bli utbetalt. Søknadsfrist er 11. desember 2022.

• For 2023 er det lagt inn 850 millioner ekstra til klimatiltak i Enova. Men det er ingenting som tilsier at noen av disse midlene vil gå til energitiltak, for det er ingen klare føringer i budsjettavtalen på dette.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår