Dilemmaer innen boligventilasjon

 
Dilemmaer innen boligventilasjonBildet: SINTEFs forskning på boligventilasjon involverer samarbeid med OsloMet og Universitetet i Oslo. Her får en delegasjon fra Korea presentert forsøk. Foto: SINTEF
FAGARTIKKEL: Prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Ventilation utforsker muligheter og utfordringer for god ventilasjon i blokkleiligheter, med særlig vekt på håndtering av fukt og matos.

Av Sverre Holøs, SINTEF

Foreløpige resultater tyder på at dagens løsninger for ventilasjon av bad er modne for en revurdering. Nye anbefalinger vil bli formidlet fortløpende, blant annet på Nasjonalt Fuktseminar 19. april.  Hovedmålet med ventilasjon er å tynne ut forurensninger og fjerne skadelig fukt. Med mekanisk balansert ventilasjon kan vi dessuten påvirke trykkforhold slik at vi unngår overstrømning av forurenset luft til rom med høyere krav til luftkvalitet, og vi kan filtrere bort partikler i tilluft.   

Lavere risiko for fukt innenfra i nyere boliger

Kravene til ventilasjon i boliger slik de er nedfelt i byggeforskrift og veiledninger, har gjennom mange tiår tydelig vektlagt behovet for å fjerne fuktig luft fra bad og andre våtrom og kjøkken.  Som man kan se av skadeårsakene som er beskrevet i Byggforskserien 700.100, anvisning om byggskader, har det vært gode grunner til denne vektleggingen. Fuktig inneluft er en vanlig årsak i eksisterende boliger: cirka 15 prosent av byggskadene undersøkt av Byggforsk (senere SINTEF) 1992-2002 hadde fukt innenfra som årsak. Senere undersøkelser tyder på at denne skadetypen er betydelig redusert i nye bygninger. Dette betyr neppe at nordmenn har lagt seg til en tørrere livsstil, men de økte kravene til isolasjon, lufttetthet og det at balansert ventilasjon har blitt standardløsningen også for boliger. Dermed er det lavere risiko for fukt på avveie. Kalde innvendige flater der det kan oppstå kondens leter man som regel også forgjeves etter i nye boliger. 

Tørre boliger gir tørre øyne og slimhinner

Det er et faktum at det ofte måles svært lav relativ fuktighet innendørs vinterstid. Masterstudenter tilknyttet prosjektet har undersøkt fuktforhold i boliger over flere uker. Cathrine Hafnor ved NMBU   målte under 25% relativ fuktighet i fire nye studentboliger, og Berkay Coskuntuna og Siavash Barnoshian  ved Oslo Met målte like lave verdier i nye leiligheter. 
Målingene ble utført koronavinteren 2021, da de fleste tilbrakte mer tid hjemme – noe som skulle gi et høyere fukttilskudd enn vanlig. Lav luftfuktighet er satt i sammenheng med tørre øyne og slimhinner, og økt risiko for smitte av noen typer virus. Det kan dermed se ut til at effektive løsninger for fjerning av skadelig fukt også kan være effektive for å fjerne «gunstig fukt».

Hvor mye fukt kan vi leve med på et bad? 

Kravene i byggeforskriftens § 13-9 og §13-13 om at luftfuktigheten ikke skal være så høy at det oppstår fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer, må naturligvis oppfylles. Dette vil være vanskeligere å få til i et bad som ligger mot yttervegg, særlig med vindu og/eller trebjelkelag mot et kaldt loft, enn i de badene vi har studert i urbane blokkleiligheter, som oftest er plassert mot kjerne. Risikoen for fuktskader på grunn av fuktvandring ut til kald side i konstruksjonen er i utgangspunktet størst på vinterstid. Samtidig er det på grunn av lav relativ fuktighet og ønske om varme badegulv lettere å tørke ut et bad etter dusjing i oppvarmingssesongen. Laboratorie- og feltforsøk i Urban Ventilation tyder på at moderate avtrekksmengder (54 eller 72 m³/time) i kombinasjon med varme i gulvet gir forholdsvis rask reduksjon av fuktigheten i rommet etter en dusj når luft som tilføres har lavt fuktinnhold og avtrekksventilen er plassert over dusj.  

Vannfeller

Eventuell vekst av sopp og andre mikroorganismer vil trolig bare oppstå der hvor vann blir stående med begrenset mulighet til å tørke opp, for eksempel i «vannfeller» ved dusjvegger og på baderomsinnredning som blir utsatt for sprut eller lignende. Her kan detaljer i utforming trolig ha vesentlig større betydning enn ventilasjonsmengden. Situasjonen sommerstid blir en annen, da det i perioder er høy fuktighet i lufta som trekkes inn utenfra, og det ikke er ønske om å tilføre mye varme. Hvis det da skal tørkes håndklær og kanskje klesvask inne på badet i tillegg til nødvendig opptørking etter dusjing, er det lett å tenke seg at det kan oppstå misnøye med ventilasjonen hvis den er dimensjonert til laveste nødvendige hastighet for å tørke ut bad vinterstid. 

Kan avtrekksmengden for bad reduseres?

Byggeforskriften har ikke andre krav til avtrekk enn at våtrommene skal ha avtrekk med tilstrekkelig effektivitet, men det kan være vanskelig å argumentere for annet enn de preaksepterte ytelsene på 54 m³/time på bad med mulighet for forsering til 108 m³/time som er beskrevet i veiledningen. Riktignok ser det ut til at det i mange prosjekter er valgt en fast avtrekksmengde fra bad på om lag 75 m³/time for å unngå behovet for å øke tilluftmengden tilsvarende når avtrekket forseres. Med avtrekk fra kjøkken i tillegg, blir resultatet at lufta i en liten leilighet skiftes ut nokså hyppig, noe som bidrar til tørr inneluft. Hvis kravene til effektivt avtrekk fra våtrom er strengere enn vi egentlig har behov for med tanke på fuktskader, kan det i prinsippet være fornuftig å revurdere disse kravene. Utfordringen vil bli å komme fram til alternative krav til ytelser som er forståelige, etterprøvbare og gir robuste fuktsikre løsninger med ulik bruk. 

Fukt i varmegjenvinner

Det bør også ofres en tanke på at fuktigheten ikke forsvinner rett bak avtrekksventilen, men skal passere en kanal og en varmegjenvinner før den når avkastet. Her må egenskapene til varmegjenvinneren og fuktigheten i den totale avtrekksmengden påvirke kondensering, fuktgjenvinning og eventuell isingsfare. En varmegjenvinner som også gjenvinner fukt vil redusere utfordringen med tørr luft, men også bidra til litt mindre effektiv uttørking.   

Hvem skal vi ventilere for?

En brukerundersøkelse gjennomført i Urban Ventilation viste at det er betydelig variasjon i antall, alder og vaner blant beboerne i de ulike leilighetene som ble undersøkt. Dusjing skjer fra flere ganger om dagen til tre-fire ganger per uke. Skal vi innrette ventilasjonskrav mot unge familier som har boligstørrelsen kraftig begrenset av boliglånsforskriften, eller mot en voksende gruppe med enslige eldre? Det kan ikke forskningen svare på, men vi kan i hvert fall bidra med kunnskap om at mange bad ser ut til å være tilstrekkelig ventilert, og at mange leiligheter har mye ventilasjon og lav fuktighet. 

Videre vurderinger 

Avtrekk fra våtrom utgjør en viktig del av ventilasjonen i en leilighet, og når effekten på inneklima og energibruk skal vurderes, må også ventilasjonsbehov og -krav til andre deler av leiligheten være med i vurderingen. I en stor leilighet hvor det skal tilføres tilstrekkelig frisk luft til flere soverom og oppholdsrom, vil det typisk være tilluftmengden som er avgjørende for hvor mye det skal ventileres. For en husstand med én person, vil en fast høy ventilasjonsmengde i lange perioder gi mer luft enn det som er nødvendig for å tynne ut forurensninger, og som vi har diskutert gi veldig lav luftfuktighet. Naturligvis må denne personen både kunne tørke tøy, ha gjester og overnattingsbesøk uten at det går utover inneklimaet. 

Flere hensyn å ta

Store variasjoner i ventilasjonsbehov peker i retning av mer fleksible løsninger, men da må det gjøres noen grundige vurderinger av hvilke løsninger som er robuste under bygging, overlevering og drift. Det er med andre ord flere hensyn som skal avveies før vi kommer med våre endelige anbefalinger, men ambisjonen er at prosjektet i løpet av året skal presentere et bedre grunnlag for gode valg. 
Prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Ventilation er støttet av Norges Forskningsråds program EnergiX. 

Bildet: Seniorforsker Sverre Holøs (t.v) og ubetalt assistent Kaia har arbeidet med forsøk i våtrom i SINTEFs laboratorium i flere måneder. Jobben til Kaia har bestått i å ha hodet under dusjen. Foto: SINTEF

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår