En eksperimentell bransje?

Kritisk trio: Fra venstre Ståle Samuelsen i Detektor VVS, Bjarne Haugland i VA og VVS produsentene VVP og Ole Larmerud i Rørentreprenørene Norge mener vannskadekonferansen er viktig selv om den ikke er stedet for de store beslutningene. (Foto Odd Borgestrand)

– Jeg stiller noen ganger spørsmål ved om hele byggebransjen er et gjennomgående eksperiment. Vi trekker sjelden konklusjoner innenfor de ulike fagområdene. Hvor har vi kommet langt når det gjelder kvalitetssikring og hvor må vi sette inn støtet for å bedre andre deler av bransjen?

Publisert: 27 Aug 2015

Av Odd Borgestrand
Borgå, Finland

Spørsmålet stilles av Bjarne Haugland, daglig leder i VA og VVS produsentene VVP, som til tross for sin skepsis velger å delta på det todagers nordiske vannskadeseminaret i Borgå, en liten times reise øst for Helsingfors.

– Det er alltid interessant å komme sammen for å lytte til hva de ivrigste aktørene innen vannskadebekjempning er opptatt av. Jeg tror likevel ikke dette seminaret er stedet for «flytte stener» og bringe relevante fag framover, sier Haugland.

– Med et estimert vannskadeomfang på 20 milliarder kroner i Norden hvert år de siste årene vil neppe tallet endre seg om vi møtes annethvert år til kunnskapsutveksling. Jeg tror det er viktigere at vi gjør en god jobb nasjonalt mellom konferansene. All statistikk viser at det er sjelden produktene ikke holder mål. Det er den menneskelige faktor som spiller inn og som forårsaker de store skadene. Derfor er det viktig at vi nå investerer i kompetanseheving av de som skal kalle seg fagfolk. Vi må sikre bedre rutiner slik at vi kan hente ut gevinsten i effektive produkter og materialer, konkluderer Haugland, som totalt sett var godt fornøyd med årets seminar i Finland.

Seniorrådgiver Ole Larmerud i Rørentreprenørene Norge tror skadeomfanget hadde vært langt høyere enn 20 milliarder kroner om det ikke hadde vært en nordisk vannskadekonferanse hvert andre år.

– Konferansen er først og fremst en nettverkskonferanse for de nordiske landene. Jeg mener det burde vært flere fra utførende ledd, men vi har ikke lykkes med å få disse med oss. Vi må også ta selvkritikk på at vi ikke har fulgt opp de signalene som er kommet for å redusere vannskadene. Personlig har jeg et ønske om at flere rørleggere tar tilleggsutdanning som takstmann. Vi trenger denne yrkesgruppen inn blant norske takstmenn, sier Larmerud i en kommentar.

Ståle Samuelsen i Detektor VVS jobber som takstmann blant annet for vannbransjen. Han slår fast at antall sanitærinstallasjoner, antall hus, antall meter rør og antall koblinger er doblet de siste årene.
– I realiteten kan vi hevde at vannskadene er halvert. Det er mange nye og store utfordringer innen vannskade. Fagstoltheten er ikke slik den en gang var. Alt skal gå fortere. Det er mange systemer å forholde seg til, og faget er blitt mer komplekst. Da er det en utfordring at stadig flere ufaglærte kommer inn og utfører oppgaver en faglært skulle utført. Tidspress og slurv er også en del av totalbildet, mener Samuelsen.

– Jeg opplever at produktene er blitt bedre, men på grunn av tidspress og krav til effektivitet blir det foretatt noen snarveier. I det lange løp er snarveiene kostbare og kan lett bli omveier. Det gjelder også i prosjekteringsfasen, mener Samuelsen.