En festkveld for miljø og teknologi

Bildet: En glad leder-trio i SSTT under jubileumsmiddagen i Gøteborg. Fra venstre Borghild T. Folkedal, leder av den norske arbeidsgruppa og nestleder i styret i SSTT, styreleder Mats Rotsö og leder i den i svenske arbeidsgruppa, Thomas Helenius. Foto: Odd Borgestrand

Det ble en fartsfylt og trivelig fest med høye glass og hvite duker på Raddison Blu Skandinavia hotell i Gøteborg da foreningen Scandinavian Society for Trencless Technology (SSTT) feiret 30 år med 180 deltakere fra de nordiske landene.

Publisert: 23 Mai 2019

Det ble en fest der grunnleggerne fikk sin velfortjente oppmerksomhet. SSTT startet som en ren svensk forening i 1989, og tre av grunnleggerne, som alle var tilknyttet Stockholm Vatten, var blant hedersgjestene.

Svensk start

Åke Johnson, Ingemar Bjørklund og Per Hådell, kunne alle holdt spennende historietimer. Det kunne også den norske hedersgjesten, Sverre Haug, med lang fartstid i Oslo VAV og en ildsjel for det skandinaviske samarbeidet innen gravefrie metoder og ledningsteknologi. De ble behørig takket for sin lange innsats under jubileumsfesten.
SSTT startet som en ren svensk forening i 1989, men ble raskt utvidet til en skandinavisk forening der også danskene og nordmennene ble med. I en kort periode var det snakk om å danne rene, nasjonale foreninger for gravefrie metoder, men Sverre Haug fra Oslo kommune var en av pådriverne for at Norge og Danmark skulle gå inn i den allerede eksisterende Swedish Society for Trenchless Technology.

Dårlig framdrift

De første tankene om å starte en svensk forening kom etter en NoDig konferanse i London i 1985. Der ble gravefrie metoder presentert på en slik måte at ledelsen i Stockholm Vatten innså at de måtte slutte å grave i byens gater for å fornye sitt aldrende ledningsnett, både av økonomiske og praktiske årsaker for byens innbyggere.
- Spesielt stor var utfordringen med ledningsfornyelse i Gamla Stan, der arkeologene sto på grøftekanten og observerte hver minste detalj. Det ble dårlig framdrift og svært så dyrt for kommunen, forteller Per Hådell.
Etter flere konferanser både i London og i Washington, der Stockholm Vatten var representert forsterket tanken seg om en svensk forening som en del av den internasjonale NoDig foreningen, ISTT, som ble dannet i 1986. Det viste seg at interessen for å danne en forening var stor i flere miljøer.

Rimeligere renoveringsmetode

Bransjeorganisasjoner innen vann og avløp, gassindustrien, el-industrien, kommuner, entreprenører og konsulenter var alle positive til å danne et selskap tilknyttet det internasjonale ISTT. SSTT ble formelt stiftet fredag 27.oktober 1989 i Stockholm, der dannelsen ble feiret med bankett på rådhuset med blant annet 30 gjester fra den japanske søsterorganisasjonen, invitert av Stockholms ordfører.
- Stockholm kommune var avhengig av at entreprenørene kjøpte inn nødvendig utstyr og skaffet seg kompetanse på dette feltet. Vi lovte å betale for gravefri renovering, selv om det skulle vise seg å koste mye. Kommunen var villig å ta risiko og etter hvert gikk prisene ned. I dag er NoDig i de fleste tilfeller en langt rimeligere renoveringsmetode enn konvensjonell graving, mener Hådell.
Det gikk to år før den svenske foreningen ble utvidet til en skandinavisk forening. 13.mars 1991 ble Swedish endret til Scandinavian, og i mai samme år ble den første skandinaviske konferansen holdt i Trollhättan.

Viktig å dele kompetanse

- Samarbeid mellom alle aktører er avgjørende for at foreningen har livets rett i dag, mener Åke Johnsson.
- Vi kan ikke drive med hemmelighetskremmeri, men være villig til å dele all ny kompetanse og teknologi. På den måten vil foreningen også trekke til seg nye medlemmer som i dag er svært bevisst på miljø- og klimautfordringene. SSTT har et viktig oppdrag, og mitt ønske er at danskene også skal komme tilbake etter at de valgte å gå ut av foreningen for noen år siden. Ryktet om positive sonderinger har nådd mange under jubileumsfeiringen i Gøteborg, og det vil styrke NoDig-faget om danskene igjen finner tiden moden for å bli med i det gode selskap. Vi burde også hatt finnene inne i foreningen, men her er det den språklige barrieren som har vist seg å være et for stort hinder, mener Åke Johnsson.

Sterk entusiasme

De fire veteranene og hedersmedlemmene husker at første tiden var en tid med sterk entusiasme. Det var en kjerne som virkelig sto på. Men det har også vært et arbeid med mye strev for de som har drevet fram foreningen.
- Heldigvis har konkurrenter i markedet sett verdien av å dele visjoner og kompetanse. En sterk bransje er noe alle aktørene tjener på, mener en av nestorene som har vært med hele veien, og som også i dag er med i den svenske arbeidsgruppa, nemlig Stefan Indahl fra Aarsleff Rörteknik AB.
Det er skjedd en rivende utvikling innen NoDig siden foreningen ble stiftet for 30 år siden, og de første NoDig-installasjonene som ble utført i Norge og Sverige har vist seg å holde mål. Strømpeforinger som ble lagt for 40 år siden har fortsatt den nødvendige styrken. Derfor er det liten diskusjon i de skandinaviske vannbransjene om at nytt ledningsnett skal holde i minst 100 år.

Forskning og utvikling

- Vi ser at det er et stort behov for fortsatt forskning og utvikling. SSTTønsker å være blant klimaforkjemperne, og mener vi har en god sak med våre løsninger. NoDig løsninger kan bidra til en enorm innsparing av klimagassutslipp dersom flere ledningseiere og kommuner setter seg inn i fordelene med NoDig, sier Indahl. Han lover å kjempe for gravefrie løsninger så lenge han selv puster.
- Framtiden kjenner vi ikke, men jeg mener det er viktig at vi hele tiden tenker kreativt og framtidsrettet. Vi trenger mennesker som ser muligheter og hvordan utfordringene skal løses.
Vi har bærekraftige løsninger, men de må foredles videre. Der har vi i SSTT en stor oppgave, understreker dagens leder i SSTT-styret, Mats Rostø, som også er administrerende direktør i Nacka Vatten och Avfall i Sverige.

Den norske arbeidsgruppa ledes av Borghild T. Folkedal i Asplan Viak i Drammen, mens den svenske arbeidsgruppa har Thomas Helenius i Värmdö kommune som sin leder. Ledelse og gjester hygget seg i hyggelig selskap med sine gjester, fine musikalske innslag og gruppa «Galna servitører» som satte en ekstra spiss på festkvelden med sine mange friske og humoristiske innslag både som servitører og underholdere.