Enøk-lokomotivet Kristiansand kommune

Driftssjef Kurt Tange Jensen (f.v.) i parkvesenet, gartnerileder Miro Pesic og prosjektleder Rune Rosseland i Kristiansand Eiendom ser fram til å gå i gang med energispareprogrammet på kommunens gartneri. (Foto: Kristiansand kommune)

Kristiansand kommune får 6,2 millioner kroner fra Enova for å fortsette offensiven for å spare energi, penger og CO2-utslipp.

Publisert: 24 Feb 2014

24.02.14: Kristiansand kommune får 6,2 millioner kroner fra Enova for å fortsette offensiven for å spare energi, penger og CO2-utslipp.

Fra 2007 til 2013 har kommunen investert cirka 60 millioner kroner fordelt på to etapper i sitt energiprogram. Statlige Enova har bevilget 23 av disse millionene.
120 kommunale bygg er med i programmet. Skoler, sykehjem, Samsen kulturhus, biblioteket, kontorbygg, barnehager, idrettsanlegg, bydelshus, Gyldengården, Aquarama, Idda Arena og Rådhuskvartalet er noen av byggene på lista.

De to første trinnene i programmet har senket kommunens energibruk med 16 millioner kilowattimer i året.
Med dagens strøm- og nettleiepriser betyr dette ca. 13 millioner kroner i året. Utslipp av CO2 har gått ned omtrent tilsvarende utslippet til 800 eneboliger.
Nå er det klart for trinn tre i programmet. Nye 25 millioner kroner skal investeres, og Enova bidrar denne gangen med 6,2 millioner kroner.
– Enova ser på Kristiansand som en foregangsby. Det har vært avgjørende viktig at både politikerne og administrasjonen står samlet i satsingen for å få tilskuddene fra Enova, sier prosjektleder Rune Rosseland i Kristiansand Eiendom.

Målet med trinn tre er å redusere energibruken med ytterligere fem millioner kilowattimer i året. Mye av innsatsen skal rettes mot å hente ut nye sparegevinster i de 120 byggene som allerede er med. Det skal blant annet skje ved bedre og mer styring av lys og ventilasjon. I tillegg skal kostnader til strøm og fjernvarme reduseres ved å få ned forbrukstoppene.
Men det er også to nykommere på lista: Vågsbygd samfunnshus og kommunens gartneri. Investeringer på byggene skal bidra til å få energibruken betraktelig ned, uten at det går ut over komfort og trivsel for verken mennesker eller planter. Nå starter arbeidet med å detaljplanlegge hvordan man kan få best mulig effekt av investeringene.

Ved gartneriet står trolig dagens rørsystem for å frakte varme rundt i drivhusene for fall. Det er effektivt, men krever mye energi. Et varmepumpe-opplegg kan være én løsning for å ta vare på effekten samtidig som utgiftene til oppvarming går kraftig ned.
– Dette prosjektet hilser vi i parkvesenet hjertelig velkommen. Det å produsere blomster med dagens strømpriser er svært krevende. For noen år siden kjøpte vi strøm til en langt lavere pris, nå betaler vi like mye for strømmen som det en gjør hjemme. Vi er nå i dialog med andre gartnerier som har testet ut tilsvarende løsninger, dette er svært spennende, sier driftssjef Kurt Tange Jensen.

Rune Rosseland roser dedikerte ansatte som sørger for effektiv styring av varme og ventilasjon fra én felles datasentral. Tidligere ble varme og ventilasjon justert opp og ned ved hvert enkelt bygg.
– De sørger for så god komfort som mulig de timene byggene er i bruk og minst mulig bruk av energi mens byggene står tomme. De ansatte ved driftssentralen har lagt sjela si i jobben, sier Rune Rosseland.