- Følger myndighetene med?

 
- Følger myndighetene med?Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, er i tvil om myndighetene klarer å følge opp utfordringene i norsk infrastruktur. (Foto: Odd Borgestrand)
Kravene som settes av politikere får konsekvenser for alle som planlegger, utvikler, drifter og vedlikeholder infrastrukturen. - Følger myndighetene med? spør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forening.

Av Odd Borgestrand

Brodtkorb mener ulike VA-krav og regler i kommune-Norge hindrer standardisering. Hun mener også fraværet av et ansvarlig departementet for VA, og en egen sektorlov, viser at det er behov for et større lederskap fra statlige myndigheter. Investeringsbehovet for vann og avløp er beregnet til 280 milliarder kroner i perioden fram til 2040. Dette som en følge av økt behov for å tilpasse samfunnets infrastruktur til klimaendringene, befolkningsvekst og for innfri strengere krav til kvalitets- og sikkerhetskrav. Brodtkorb er tydelig på at anleggsbransjen er klar for å realisere disse investeringene, men hun er usikker på om myndighetene virkelig har begge hendene på rattet.

Omfattende program

I et omfattende program til Infrastrukturdagene i Bergen 24.-25. april i år, tar arrangørene pulsen på utviklingen innen norsk infrastruktur. Hovedfokuset fra regjeringen har vært den sterke satsingen på vei og jernbane, men infrastruktur er langt mer enn transport. I år dykker arrangøren Tekna derfor dypere ned i grøften.

Blant temaer som står på agendaen er

  • Hvordan etablere stikkledning for vann med gravefrie metoder?
  • Erfaringer med avtalebasert byutvikling
  • Ny by, ny flyplass – erfaringer fra Bodø
  • Bybanens positive ringvirkninger – med aktuell case fra Berge.

Konferansen er delt opp i to dager. Første dag fokuserer på planlegging, reguleringsavtaler og utvikling, mens andre dag tar for seg gjennomføring og tekniske løsninger.

Slutt på graving?

Tekna henvender seg til de mang som bor i en by som fortsatt graver det ene hullet etter det andre, - og i mange tilfeller uten grunn. Den nær konstante gravingen stenger av fortau, skaper forsinkelser i trafikken og kan stoppe trikken i månedsvis. Verre er det for butikker som kan miste kunder og tape store beløp av å ha gravearbeid utenfor døren.

Vil ta 160 år

Prislappen er skyhøy også for det offentlige. Med dagens vedlikehold vil det ta 160 år før man har fornyet alle rørene. Vannledningsnettet i Norge er like langt som jordas omkrets rundt ekvator, eller i underkant av 43.800 kilometer. Men hva om man kunne reparere rørene uten å ta et eneste spadetak, spør Tekna i sin egen omtale av årets Infrastrukturdager. Tidligere har man stort sett gravd i bakken når man skal oppgradere vann- og avløpsrørene. Den tiden kan imidlertid snart være omme. Fremtiden kan bli gravefri, slår arrangørene fast..

Markedsfører SSTT og gravefrie løsninger

– Når vi får til gravefrie løsninger i Nordsjøen, 500 meter under havets overflate, bør vi klare det samme i gater på to meters dyp, sier applikasjonsingeniør Borghild Teigland Folkedal i Hawle Water Technology. Hun er også leder for den norske arbeidsgruppen i SSTT (Scandinavian Society for Trenchless Technology).

Folkedal lister opp en rekke problemer med dagens graving: Utslipp fra anleggsmaskiner, støy, støv og lokal forurensing for beboere, erosjon av jordsmonnet og påvirkning av trafikken.

– Gravefrie løsninger sparer tid, penger og er bedre for miljøet, sier hun.

Løsningen kan være flere gravefrie metoder som går under navnet NoDig. En Asplan Viak-rapport fra 2010 viste at denne teknikken kan redusere klimabelastningen med om lag 87 prosent. Statistikk fra Bergen kommune viser dessuten at prisen på NoDig-løsningene har vært 20-80 prosent lavere enn konvensjonell graving.

Borghild Teigland Folkedal får muligheten til å vise hvordan det blir mulig å koble hus til en hovedvannledning uten noen form for oppgraving, også kjent som NoDig Challenge.

Løsningen er å bore horisontalt, i stedet for å grave vertikalt. Først lokaliseres røret. Deretter går man ned i kjelleren på huset og borer seg gjennom bakken til man treffer røret.

Et nydesignet verktøy kan knuse stein, stålrør og trerøtter. Det er utstyrt med lys og kamera og returnerer boremasser. Når boret kommer frem til vannrøret, foretar en robot påkoblingen.

 

Gammel metode fortsatt ny

Selv om strømpeforinger har vært benyttet for fornying av både vannledninger og hovedledninger i mer enn 40 år omtaler likevel Tekna dette som en ny metode i Norge i forbindelse med Infrastrukturdagene. Det viser at det tar tid å innføre gravefrie metoder i norske kommuner, mener Borghild T. Folkedal.

– Jeg tror vi fremdeles vil ha graving i gatene om 20 år, men det vil være betydelig mindre. Når det kommer til vann og avløp, tror jeg det blir mer og mer gravefritt, sier Folkedal

– Skepsis til nye løsninger

Utviklingen har imidlertid tatt tid. Noen av metodene har eksistert siden 60-tallet, men siden markedet er så konservativt, blir metodene sett på som nye likevel, forklarer Folkedal.

– Det eksisterer fremdeles en del skepsis til nye løsninger i markedet. Man graver av gammel vane, og andre metoder blir ikke vurdert.

Det er likevel stor variasjon fra kommune til kommune. Noen bruker det nesten ikke i det hele tatt, andre kommuner vurderer alltid NoDig først.

— Vi har sett en tydelig økning i interesse og vilje de siste fem årene. Det er et stort fokus på bærekraftig utvikling i bransjen, og man kommer ikke utenom NoDig hvis man skal oppnå sine bærekraftsmål, sier Borghild T.Folkedal i samtalen med Tekna-arrangørene.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle