Glemmer forsikringsselskapene vannskadene?

Illustrasjonsbilde: Getty Images

Nordiske Vannskaderådet åpner seminar onsdag, men ingen fra forsikringsselskapene deltar. - Trist, innrømmer takstsjef i Tryg Forsikring.

Publisert: 27 Aug 2019

Av Odd Borgestrand
Reykjavik

Tidligere leder i det Norske Vannskaderådet, takstsjef i Tryg Forsikring, Lars Angell, er blant de første til å beklage at forsikringsbransjen ikke er representert denne gang.
- Jeg har jobbet intenst for å få forsikringsbransjen til fortsatt å engasjere seg i dette viktige arbeidet, men må innse at jeg ikke har lykkes. Til slutt ble vi i Tryg stående alene, og det syns jeg bare er trist, sier Angell til VVS aktuelt.

Angell kjempet for å etablere en faggruppe med flere forsikringsselskaper, for virkelig å sette fokus på det forebyggende arbeidet. I Finans Norge, der en rekke forsikringsselskaper er medlemmer, er det opprettet et fagutvalg for bygning, men dette utvalget har et spesielt ansvar for brann og innbrudd. Her er selskaper so IF, Sparebank1, Gjensidige, Tryg, KLP, Codan, Frende og Protector med. Utvalget har imidlertid ikke innlemmet vannskader, til tross for at dette utgjør en betydelig andel av bygingsskader. VVS aktuelt er kjent med at det har vært planer om å etablere et eget vannskadeorgan innenfor Finans Norge, men foreløpig er ikke dette realisert.

- Kontakten inn mot SINTEF og Fagrådet for Våtrom har vært av stor betydning for det skadeforebyggende arbeidet, og har vært avgjørende for positiv utvikling av min egen avdeling i Tryg. Selv om Vannskadekontoret formelt nå er oppløst håper jeg vi kan finne et ny plattform for samarbeid, sier Angell.

Fagsjef i Fagrådet for Våtrom, Bjørn Grimsrud spør retorisk hvordan forsikringsbransjen kan holde seg oppdatert og skaffe seg nødvendig fagkompetanse i det videre arbeid når de uteblir fra den viktigste arenaen for vannskadeforebyggende arbeid.

- Siden 1980-tallet har forsikringsselskapene engasjert seg i forebygging av vannskader gjennom utstrakt samarbeid med bransjen. Vannskadekontoret har vært en slik arena. I fjor meldte selskapene seg ut av Vannskadekontoret med den begrunnelse at de selv ønsker å håndtere forebygging av vannskader internt, sier Grimsrud.

Han mener forsikringsselskapene har vært en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet.
- Skal vi få ned antall vannskader trenger vi fortsatt den gode dialogen mellom selskapene og fagmiljøet. Jeg håper virkelig selskapene kommer på banen igjen og ikke blir sittende i garderoben, sier han.

Forskningsleder i Sintef Community, Lars-Erik Fiskum, som har vært en av pådriverne i både det norske og nordiske forebyggende vannskadearbeidet, legger ikke skjul på sin frustrasjon over situasjonen.
- Dette er rett og slett en kjedelig utvikling. «Blårussens inntog» har tatt fullstendig knekken på det forebyggende arbeidet innen vannskader. Det er et paradoks at forsikringsselskapene ikke ønsker å delta i dette arbeidet. Det er jo nettopp forsikringsselskapene som vil tjene på dette. De forvalter milliarder hvert år, og ved å bidra med noen få kroner i et tverrfaglig samarbeid kunne de bidra til reduksjon i skader, i egne utbetalinger og også tilgodese sine kunder med bedre betingelser. Uten den jobben som er lagt ned de siste 40 årene ville det ikke vært noe fokus på det forebyggende arbeidet, mener Fiskum.

Han mener utviklingen nå stanser opp, fordi det ikke lenger eksisterer en nasjonal arena for nettverksbygging.
- Vannskadekontoret arbeidet kontinuerlig for å påvirke samfunnet til å velge vannskadesikre løsninger, og har hatt viktig rolle som initiativtaker overfor både myndigheter og byggebransje, sier Fiskum.

Kostnadene på vannskader i Norge endte på 4,5 milliarder kroner i fjor, en forverring med 500 millioner kroner sammenlignet med 2017-tallene.
Den største enkeltårsaken er slitasje eller utgått levetid. Dette utgjør 40 prosent av skadeomfanget, og skulle egentlig vært dekket av forsikringstakerne. Heller ikke på dette området er forsikringsselskapene ajour. Noe som for øvrig kommer forbrukerne til gode. Forsikringene skal normalt ikke dekke slitasje,

Totalt ble det registrert drøyt 80.000 vannskader i fjor. Mens antall branner og innbrudd går ned, øker antall vannskader, nettopp fordi det ikke drives nok forebyggende arbeid.
- Forebygging av vannskader krever kontinuerlig forskning, testing og opplysningsvirksomhet, mener Fiskum, som er klar over at han «sitter på begge sider av bordet», fordi Sintef også har økonomiske interesser i det forebyggende arbeidet.

Likevel mener både Fiskum og Angell at forsikringsselskapene har et samfunnsansvar sammen med forskningsinstitusjoner og myndigheter for å redusere skadeomfanget av vannskader.
– Det er klart at forebyggende tiltak vil redusere kostnadene for vannskader. Med riktig kompetanse ved prosjektering og bygging av sanitærinstallasjoner kan vi sannsynligvis halvere dagens kostnader. Dette vil være en besparelse som kommer både forsikringsselskapene, samfunnet og ikke minst enkeltmennesket til gode, mener Fiskum.

Det har det siste året også blitt tatt initiativ til å å danne et nytt «Norsk Vannskaderåd», men så langt har ikke dette lyktes.
- Vi trenger et selvstendig og uavhengig Norsk Vannskaderåd hvor vi kan samle hele bransjen, understreker Fiskum, som legger til at her vil også forsikringsselskapene ha en fin mulighet til å ta del i fellesskapet.

VVS aktuelt vil rapportere fra Nordisk Vannskadeseminar på Island de neste dagene.