Gravefritt med miljøgevinst i Oslo og Trondheim

 
Gravefritt med miljøgevinst i Oslo og TrondheimBildet: Slik så det ut rett utenfor dagens konferanselokaler i Storgata i Oslo. Denne oppgravingen skjer ikke på grunn av ledningsbrudd, men graving i byer må reduseres kraftig, sa direktøren i Oslo VAV, Anna Maria Aursund, da hun åpnet dagen konferanse. Foto: Odd Borgestrand
60 representanter fra norsk og utenlandsk leverandørindustri møtte i dag opp til dialogkonferansen RENVANN, der Oslo og Trondheim kommuner har gått sammen for å finne fremtidens løsning for gravefri fornyelse av drikkevannsledninger.

Av Odd Borgestrand

Kommunene, som sliter med et stort antall ledningsbrudd og en for høy lekkasjeprosent, håper med støtte fra blant annet Norges Forskningsråd å få faglige innspill til nye løsninger for å redusere kostnadene ved å utvikle nye prosesser og nye strømpeforinger.

Denne typen prosjekt, som er finansiert av Norges Forskningsråd, er basert på det man kaller «førkommersielle innovative anskaffelser», hvor hensikten er å få faglige innspill fra et bredt spekter av fagfolk og fagområder med en målsetting om å redusere lekkasjer og ledningsbrudd, og bidra til å øke fornyelsestakten. 

Dagens løsninger ikke gode nok

En av landets fremste eksperter på NoDg-metodikk, Stian Bruaset fra SINTEF, bistår Oslo og Trondheim kommune i prosjektet.  Han slår fast at dagens strømpeforinger for vann ikke gode nok og heller ikke dekker det totale behovet. Begge kommunene har vært i dialog med norsk og internasjonalt marked. Etter dagens dialogkonferanse ønsker kommunene og SINTEF å få et innspillsnotat fra aktører som vil være med i en forsknings- og utviklingsprosess før de blir invitert til en til en møter. Etter disse møtene vil kommunene ta en avgjørelse om det er grunnlag for å søke om hovedprosjekt.

Flere aktører VVS aktuelt snakket med under dagens konferanse reagerte på at kommunene begrenser innovasjonsløsningene til «framtidens strukturelle strømpeforinger». Bruaset fant det derfor riktig å understreke at det er er viktig å tenke på hele prosessen og ikke bare produktet, med tanke på installasjon, etterarbeid og levetid.

Må tenke miljø 

Direktør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, Anna Maria Aursund, åpnet dialogkonferansen, der hun slo fast at kommunene må bidra til å utvikle langt bedre teknologier og produkter enn  de som benyttess i dag.
- Det er alt for mye graving, spesielt i byene. Graving er kostbart, det er en risiko innen HMS og det er store ulemper for byens innbyggere. Vår viktigste oppgave er å levere trygt og godt vann til våre innbyggere, og det er et klart mål for oss å ha færre store graveprosjekter.  Ei sterk vannstrømpe vil kunne bidra til god måloppnåelse for oss også å vannsiden. Vannledningene i Oslo består av ulike materialer fra ulike tidsepoker.

- Vi er i en situasjonen der vi ikke har full oversikt over kvaliteten på våre vannledninger. Derfor er det stort behov for forskning og utvikling på dette feltet. Vi skal redusere utslipp av klimagasser og redusere energiforbruk. Vi må utføre oppgavene våre på en mer miljøvennlig måte, og til en lavere meterpris, slo hun fast.

Målgruppen for dagens konferanse var leverandører, utviklere, entreprenører, forskningsmiljøer, rådgivere og konsulenter fra alle typer bransjer som har erfaring fra denne type eller lignende type arbeid.

Lyst, vilje og evne

Hilde Sætertrø, prosjektleder i Nasjonalt program for leverandørutvikling, understreket at lyst, vilje og evne til utvikling av nye og bedre løsninger for vannledninger er hovedelementet i den førkommersielle konkurransen.
- Det er viktig at deltakere i prosjektet har en formening om hvordan utviklingen skal foregå, om den er gjennomførbar og hva som kreves av penger og ressurser. Kjøp av løsning og kommersialisering blir en ny konkurranse. Eierskapet til løsningene blir hos leverandørene, men det er krav til publisering. Dette hindrer ikke at nye løsninger eventuelt kan patenteres, sa hun.

Oslo og Trondheim håper på snarlig tilbakemelding på om aktuelle aktører har lyst å være med på denne reisen. Utviklingsprosjektene bør være ferdig i løpet av to år, men kan strekkes over inntil tre år. Forskningsrådet har en total ramme på 25 millioner kroner og det kan bevilges fra fem til 10 millioner kroner, som igjen fordeles på det enkelte utviklingsprosjekt.

Vil ned til 20 prosent

Prosjektleder i RENVANN, Frode Selvik i Trondheim kommune, var tydelig på at hovedhensikten for Trondheim kommune er reduksjon i antall lekkasjer. Dagens lekkasjetap ligger opp mot 28 prosent, og med en målsetting om å nå 20 prosent. For 10 år siden var lekkasjeprosenten på 32,6 prosent. Kommunen fornyet i fjor 10 km med vannledning, der halvparten ble utført med NoDig metoder.
- Vi ønsker også å øke fornyelsestakten ved økt bruk av NoDig for å få en raskere, billigere og mer miljøvennlig løsning. Derfor håper jeg utvikling av en nystrukturell strømpe med muligheter for gravefri tilkobling av eksisterende stikkledninger kan se dagens lys i løpet av et par år, sier han.

Ønsker gode løsninger

Leder i materialkomiteen i vann og avløpsetaten i Oslo kommune, Elisabeth Hovda, mener behovet for rehabilitering holder seg konstant. I Oslo skal lekkasjetapet ned fra 30 prosent til 20 prosent i løpet av de de neste 10 årene. Oslo har mange gamle rør, og ønsker seg gode alternativer til gråe støpejernsrør. Videre er det behov for gravefri tilkobling mot eksisterende kummer. De aktuelle dimensjonene i Oslo kommune er fra 150 til 800 mm. Det er fra kommunens side et sterkt ønske om å opprettholde originalrørets indre diameter. Elisabeth Hovda ønsket seg også gode løsninger på trykktest og inspeksjon.
- Vi vil rett og slett ha mindre lekkasjer i byen vår, konkluderte hun.

Håper på bredere prosjekt

Leder for den norske arbeidsgruppa i Scandinavian Society for Trenchless Technologi, SSTT, Borghild T. Folkedal, håper kommunene er villig til å fremme innovasjon på et bredere felt enn bare strukturelle strømpeforinger.
- Det er kommet en klar melding om at dette handler om strømperenovering, og det er noe snevert i forhold til den utlysningen de har sendt ut. Det tar mer enn to år å utvikle et fullstendig system for å oppfylle de kravene som er satt i utlysningsteksten. Jeg håper derfor de er åpne for utvikling av delsystemer. Det tror jeg vil være med å fremme innovasjonen, trinn for trinn, sier hun.

I tillegg til NoDig Challenge

Oslo kommune har siden 2014 jobbet intenst med prosjektet NoDig Challenge, der hovedformålet også er ledningsfornyelse uten graving. Det har vært stille rundt dette prosjektet det siste året, men VVS aktuelt får av prosjektleder Lars Edvard Stange i Oslo VAV opplyst at prosjektet nå er inne i en ny fase med nye partnere. Dette for å komme et skritt nærmere målet om gravefri tilkobling av stikkledninger inn i boliger i hovedstaden.  (Dette kommer vi tilbake til med egen artikkel)

RENVANN-prosjektet, som samlet aktører i Oslo i dag, er derfor uavhengig av NoDig Challenge prosjektet. Oslo og Trondheim kommune må innen 20.november bestemme seg for om de med bakgrunn i tilbakemeldinger etter dagens dialogkonferanse skal søke om prosjektmidler til et hovedprosjekt. 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår