Grunn til bekymring

Bildet: Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder Norsk Varmepumpeforening

- 17. februar 2015 hadde VVS-aktuelt et intervju med meg med overskriften «Katastrofalt for varmepumpebransjen!». Intervjuet tok for seg Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sitt forslag til nye energikrav til bygg (TEK 15).

Publisert: 20 Okt 2015

Av Rolf Iver Mytting Hagemoen,
daglig leder Norsk Varmepumpeforening

Mange måneder senere er min og mange andres bekymring fremdeles like stor: hvis forslagene fra i vinter blir innført vil det bli fritt fram for panelovner i bygg under 1000m2 og el-kjeler i bygg over 1000m2. Markedet for varmepumper i nye bygg vil bli sterk redusert. Byggsektoren står for om lag 40 prosent av energibruken i Norge og DiBK fremhever at formålet med forslaget er å redusere bruken av energi til drift av bygg. Samtidig legger de opp til mer bruk av elektrisitet til oppvarming og kjøling. Det er derfor fare for at forskriftsforslaget faktisk fører til at morgendagens bygg vil bruke mer elektrisitet enn dagens nye bygg. Dette er elektrisitet som i stedet kunne brukes til gode og verdiskapende klimaformål.

Elektrisitet er en fornybar og høyverdig energibærer som bør brukes mest mulig effektivt og der hvor det ikke finnes gode alternative fornybare alternativer. Selv om Norge har en høy andel fornybar energiproduksjon er fortsatt over halvparten av energiforbruket fossilt. Elektrisitet som frigjøres ved energiomlegging og energieffektiviseringstiltak innenfor byggsektoren kan anvendes til å redusere bruk av fossil energibruk innenfor transportsektoren, industrien og innen olje- og gassutvinning. I tillegg kan Norge bidra til at både fossil energi og atomkraft fases ut i våre naboland. Frigjort elektrisitet kan også brukes for å kutte globale klimagassutslipp ved at ny energikrevende industri etablerer seg i Norge. Eksempler på dette er aluminiumsproduksjon (eks. Karmøy) og store energikrevende datasentre som bl.a. Facebook, Microsoft, Apple og Google. I en tid hvor olje- og gassektoren reduserer sitt aktivitetsnivå vil ny industriutvikling også bidra med verdiskapning, arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge.

Bygg og tilknyttet infrastruktur skal stå i minst 50 år – da er vi én investeringssyklus unna nullutslippssamfunnet som må etableres innen 2050 for å overholde to-gradersmålet. I følge klimaforliket skal man bygge passivhus i 2015 og nesten nullenergihus i 2020. NOVAP synes det er rart at det argumenteres for at bruk av elektrisitet til oppvarming ikke bør reguleres når nesten alle andre løsninger i bygget er regulert. Flere fageksperter fremhever at fornybar og energieffektiv oppvarming vil være avgjørende om vi skal nå nesten nullenergibygg. I den sammenheng framheves ofte varmepumper.

Omtrent 2/3 av markedet for nye småhus og boligblokker utvikles av selskaper som selger ferdige prosjekter til kunder der kunden har ingen eller liten innflytelse på valg av løsninger. En utbygger som bygger for seg selv eller som tenker langsiktig energiforvaltning investere ofte i dag i varmepumpeløsninger. Det er imidlertid mange utbyggere som kun bygger etter minimumskrav i TEK, selv om andre løsninger kan være lønnsomt når man ser drift- og investeringskostnader i sammenheng. Varmepumper har som oftest høyere investeringskostnad enn panelovner og el-kjeler. Med det nye forslaget vil derfor varmepumper velges bort hos mange utbyggere.

Enkelte hevder at vannbåren varme og varmepumper vil ha godt av fri konkurranse uten regulering og at dette vil få prisene ned. Da ser man bort fra hvem som tar investeringsbeslutninger i byggebransjen. Det glemmes også at TEK 07 og TEK 10 kun har virket fullt i markedet i en begrenset tidsperiode på grunn av overgangsordninger og fordi det tar tid fra byggesøknad til bygget oppføres. Aktører som jobber med vannbåren varme og varmepumper i energieffektive bygg har kun hatt noen få år på å utvikle nye energieffektive og kostnadseffektive løsninger. Mange fagmiljøer hevder faktisk at regulering gjennom TEK vil gi større volumer, noe som vil få kostnader ned.

Det er i dag solgt over 850.000 varmepumper i Norge. Det aller meste av dette er luft til luft varmepumper som er installert i eksisterende boliger som har elektrisk oppvarming fra før. I dag finnes det mange modeller som fungerer utmerket ned til -25 grader. Luft til vann og væske til vann varmepumper (hovedsakelig bergvarme) selges til boliger og næringsbygg som skal skifte ut fra oljefyring, samt nye boliger, kjøpesentre, skoler, hoteller og kontorbygg. I Norge, som resten av Europa er det flere som nå spesialiserer seg mot nye bygg med lavt energibehov. Det finnes derfor varmepumpeløsninger for hele spennet fra små eneboliger, til større boliger, boligblokker og næringsbygg. Hvis det legges opp til frislepp av el til oppvarming vil mye av denne positive utviklingen og spesialiseringen mot nybygg stoppe opp.

NOVAP har lagt ned masse ressurser for å nå fram med våre argumenter overfor politikere, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet. Flere andre aktører har levert liknende innspill som oss. Samtidig er det noen bransjeorganisasjoner og boligselskaper som lenge har argumentert for at vannbåren varme er for dyrt og at fremtidens bygg ikke trenger oppvarming. Flere studier viser imidlertid at faktisk energibruk i nye bygg er langt høyere i virkeligheten enn beregnet. Behov for varmt tappevann i bl.a. boliger og hoteller vil fortsatt være høyt. Påstand om at nye bygg ikke trenger energi til oppvarming og kjøling kan i dag ikke dokumenteres. Vi er også flere som jobber for at vannbårne systemer skal bli billigere, enklere og bedre. NOVAP håper at våre argumenter er blitt hørt når nye energikrav innføres på nyåret. I beste fall vil nye energikrav bli bra, i verste fall vil de være en katastrofe for varmepumpebransjen.