Henter grønn energi fra 1500 meters dyp

Varmen som utvinnes fra én av disse brønnene tilsvarer effekten for oppvarming av om lag 20 eneboliger. Foto: Båsum Boring

Båsum Boring AS går stadig dypere for å hente grønn energi. Nå er det boret to nye energibrønner som går ned til 1.500 meters dybde inne på landets hovedflyplass på Gardermoen.

Publisert: 6 Nov 2018

Av Odd Borgestrand

- Energi fra 1500 meters dybde har langt høyere temperatur enn standard-brønner som går ned til 200 meter. Når vi kommer ned på 1500 meter kan vi også hente ut langt større mengder, forteller daglig leder i Båsum Boring AS, Trond Båsum, til VVS aktuelt.

Energien fra de to brønnene på hovedflyplassen skal benyttes til å varme opp betongdekket på den såkalte rusegropa, som må være helt isfrie. I dag er dette dekket, som er på størrelse med en fotballbane. varmet opp med kostbar energi. Med bergvarme er målet å holde denne plata isfri til en langt mer energivennlig og rimeligere metode. Her er det minimalt energiforbruk for å varme opp et stort areal. Da kan vi virkelig snakke om det grønne skiftet, sier Båsum.

Egenutviklet metode for å hente opp energien
- Dette er en metode vi selv har utviklet, og metoden mener vi skal fungere like godt enten det er snakk om 500 meter eller 1500 brønner. Vi benytter små mengder energi for å hente opp store mengder på denne unike løsningen, og vi er stolt over å ha utviklet denne teknologien, sier Båsum.
Noe mer inngående om selve metoden ønsker ikke Båsum å gå inn på. Dette skal være et konkurransefortrinn for oss, og er en metode som vi vet vil fungere.
De neste dagene starter et nytt testprogram for de eksisterende brønnene på Gardermoen, brønner som ble etablert i april i år.

Banebrytende
I en pressemelding fra Avinor, Oslo Lufthavn, blir prosjektet karakterisert som banebrytende norsk teknologi.
- Teknologien sørger for at vi kan bore den dypeste landbaserte energibrønnen i Norge noensinne. Det gjør at vi kan bruke varmen i bakken til oppvarming både av bygninger eller andre store installasjoner, sier direktør for flysidedrift, Henning Bråtebæk.
Konseptet kan i kontrollerte former sende kaldt vann dypt ned i bakken, for deretter å bringe oppvarmet vann tilbake til overflaten. Dette kan så benyttes til oppvarming av bygninger, eller i dette prøveprosjektets tilfelle, til å varme opp rusegropa og holde den fri for snø. Ikke bare er teknologien som brukes banebrytende, men aldri før er det blitt boret så dypt i en norsk landbasert energibrønn.

Først i Norge til 1500 meter
Når prosjektet er ferdigstilt skal de kunne varme opp hele plassen i rusegropa sier prosjektleder Bjørn Mosskull i Norwegian Energy Drilling, som gjennomfører prosjektet, blant annet sammen med Båsum Boring AS.
Avdelingsleder for brønn og energi hos Båsum Boring, Nils Hanstad, opplyser at varmen som utvinnes fra én av disse brønnene tilsvarer effekten for oppvarming av om lag 20 eneboliger.
- Varme fra jordens indre kan gi store mengder energi. Energibrønner av denne type kan gi mange ganger mer energi enn vannkraft, og det er denne teknologien Avinor nå nyttiggjør seg på Oslo lufthavn. Produktet er til forveksling likt jordvarme, men det bores betydelig dypere brønner og dermed hentes det ut mye mer energi, sier Hanstad.

Miljøvennlig
- Dette sparer oss både for bruk av energi og brøytebiler. På sikt kan vi kanskje også redusere bruken av kjemikalier. Samtidig er det ledd i arbeidet mot et mer innovativt og bærekraftig Avinor. Vi skal være en drivkraft i miljøarbeidet i luftfartsbransjen, og da må vi også tørre å satse på nyskapende løsninger, sier Henning Bråtebæk, direktør for Flysidedrift.

Innovasjon Norge aktivt med
Innovasjon Norge er også aktivt inne i prosjektet.
- Full effekt av anlegget ser vi ikke før neste vinter, men det er en teknologi og et produkt som vi har stor tro på, sier Vidar Dramstad, avdelingsleder i Innovasjon Norge.
– Å stimulere til utvikling av ny og innovativ miljøteknologi er en av hovedsatsingene til Innovasjon Norge. Med verdensledende kompetanse innen boreteknologi og boreoperasjoner, er teknologi for utnyttelse av dyp geotermisk energi regnet som et av våre nasjonale konkurransefortrinn. Hittil har det vært for dyrt og for høy risiko knyttet til denne formen for energiutnyttelse. Dette har medført at det har vært utfordrende å få finansiering og dermed også offentlig risikoavlastning til slike prosjekter, mener Dramstad.

Kunnskap og erfaring
- Dette prosjektet ble vurdert å løse en del av de utfordringene som er knyttet til utnyttelse av dyp geotermisk energi, både teknologisk og økonomisk. Innovasjon Norge mente derfor at det var riktig å gå «all inn» i dette prosjektet både på utvikling- og på investeringsdelen. På den måten ønsker vi å bidra til at kunnskap og erfaring kan utvikles, og dermed til at varme fra dype energibrønner blir et lønnsomt grønt energialternativ. I tillegg til å bygge en norsk bærekraftig industri, ønsker vi at dette skal kunne skaleres internasjonalt og bidra til det globale grønne skiftet, sier han.
- NRK følger prosjektet med en egen reportasjegruppe. Lykkes vi i den grad vi har tro på, vil dette bety store innsparinger på energibudsjettet for OSL og andre som vil ta metoden i bruk. Vi har et tett og godt forhold til Avinor og OSL, og det er moro for oss som entreprenør å ha en oppdragsgiver som følger oss så tett, sier Trond Båsum til slutt.

FAKTA:
Fornybare Energibrønner:

• Fornybar energi fra grunne energibrønner, også kalt jordvarmeanlegg, er energi fra de øverste 2-300 meter av grunnen.

• Fornybar energi fra dype energibrønner er varme fra 1500-6000m dybde.

• Brønnene på Oslo lufthavn er unike fordi de er de første energibrønner som bores dypt i hardt norsk grunnfjell.

• Temperaturen i bakken stiger med ca 20-25 grader for hver km som bores.

• Fornybar energi fra dype energibrønner er varme fra nivå på 1500-6000 meters dybde.

• Dype energibrønner har en levetid i flere generasjoner fremover, fordi fjellet ikke slutter å avgi varme.

• Fotavtrykket på bakken er minimalt, kun på størrelse med et kumlokk.

• Varmen fra bakken kan enkelt erstatte andre, mindre klimavennlige energikilder.