Ingen krav til effektivisering i norsk vannbransje

Bildet: Bildet: Administrerende direktør i VEAS, Ragnhild Borchgrevink, stilte spørsmålet om hvorfor norsk vannbransje egentlig skal innovere, og fikk noen svar fra rådgiver i Norsk Vann, Arne Haarr under vannbransjens innovasjonskonferanse i Oslo i dag. Foto: Odd Borgestrand

Administrerende direktør i VEAS, Ragnhild Borchgrevink, stilte spørsmålet om hvorfor norsk vannbransje egentlig skal innovere da hun åpnet Vannbransjens innovasjonskonferanse i Oslo i dag.

Publisert: 25 Apr 2019

Av Odd Borgestrand

Det er nemlig ingen lovpålagte krav til effektivisering i norsk vannbransje. Likevel arrangerer vannbransjen, i samarbeid med TEKNA, en årlig innovasjonskonferanse for å effektivisere og fornye bransjen.

- Vi har egentlig ikke noe press til oss. Nød lærer imidlertid naken kvinne å spinne, og det er i seg selv innoverende, mente Borchgrevink. «Det brenner på dass» er også en nødsituasjon, og kriser utløser innovasjon. Spørsmålet er jo om det er noen krise i bransjen. En annen utfordring er at vi ikke skal tjene penger, og de fleste har råd til å betale for offentlige gebyrer for vann og avløp. Vi må imidlertid bli smartere slik at vi kan benytte midlene på en best mulig måte. Jeg tror dessuten det blir større press på budsjettene i årene som kommer, slo VEAS-direktøren fast.

Ønsker «ville ideer»
- I VEAS er «ville ideer» alltid velkommen, og det ønsker jeg også for norsk vannbransje. Innovasjon er en kombinasjon av de små forbedringene i hverdagen samtidig som vi også skal tenke stort.
I 2040 skal VEAS ha fjernet alle utslipp til vann, jord og luft. Det er mulig å tjene penger på å håndtere avløpsvann, og derfor skal det ikke sendes noen regning til forbrukerne for å oppnå dette målet, lovte VEAS-direktøren.
- Hver enkelt aktør i offentlig del av vannbransjen må bli tydelig på hva som skal til for å tenke nytt, slo hun fast før rådgiver i Norsk Vann, Arne Haarr, gikk gjennom investeringsbehovene i vannbransjen.

Gebyrene må økes
Omsetningen innen vann og avløp i Norge var på 18,3 milliarder kroner i 2017, jevnt fordelt på investeringer og driftskostnader. Totalt er det 1800 vannverk og 2700 avløpsanlegg i Norge. Vannlekkasjene er fortsatt på 30 prosent og fremmedvannet utgjør hele 55 prosent. Ledningsfornyelsen må økes med 50 prosent de neste årene dersom forfallet skal stanses. Regjeringen ønsker en fornyelse på to prosent, mens Norsk Vann mener takten bør fornyes med 1,2 prosent.

Finansieringsbehovet fram til 2040 er på 280 milliarder kroner og det vil kreve en årlig gebyrøkning på fire prosent ut over prisveksten. Flere innlandskommuner vil måtte få et vann- og avløpsgebyr på 20.000 kroner i året, mens flertallet av norske kommuner vil operere med gebyrer på mellom 15.000 og 20.000 kroner. Kun Rogaland og Sogn og Fjordane kommer under 15.000 i snitt for sine innbyggere viser prognoser fra Statistisk Sentralbyrå.

Bærekraftige løsninger
- Vi må finne de kostnadseffektive og bærekraftige løsningene. Det vil si økt grønn konkurransekraft der det vil bli opprettet flere miljøarbeidsplasser. Norsk eksport har vært et forsømt område. Danskene satser sterkt på vannteknologi, og her har norsk vannbransje et enormt potensial, mente rådgiver Arne Haarr.
Norge som nasjon har som mål å bli et ledende land i Europa innenfor innovasjon. En ny stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor vil komme neste år, og her vil det også bli gitt føringer for veien videre for norsk vannbransje.

Norsk Vann har sitt eget teknologiutviklingsnettverk der landets største kommuner og interkommunale selskap deltar. Det er lagt inn en innovasjonssøknad til Senter for forskningsdrevet innovasjon (WIN), og det er håp om å få midler til et omfattende innovasjonsprogram.
- Vann og avløp er teknologi- og kompetansetungt, og derfor må vi framsnakke denne delen av bransjen. Vi er mye mer enn pumper og rør. Vi har et ansvar for å tilpasse oss et endret klima, og må ta de utfordringene på største alvor, konkluderte Haarr.

Suksesshistorier
En viktig del av innovasjonskonferansen er å formidle suksesshistorier fra norske selskaper som har lykkes i ulike deler av bransjen både nasjonalt og internasjonalt. Her blir det i løpet av dagens presentert historier om vannteknologieksport til Kamerun i regi av Inrigo AS og eksport av slambasert gjødsel til Vietnam i regi av Høst AS. Administrerende direktør Grethe Sønsteby i N2 Applied AS er odelsjenta fra Krødsherad som har utviklet en metode som kan snu husdyrmøkk fra å være et illeluktende miljøproblem til å bli en grønn milliardindustri.

Senioringeniør i Scanwater, Georg Fredrik Finsrud, vil fortelle at forskning og innovasjon er dårlig nytt for ebola-viruset. Digitalisering og smarte systemer står også på agendaen under årets innovasjonskonferanse. Arrangører er Tekna i samarbeid med Oslo, Europeisk miljøhovedstad, VAnnforsk, Vannklyngen og Norsk Vann. Konferansen samlet totalt 115 deltakere.