- Konklusjonen henger i løse luften

Bjørge Sandberg-Kristoffersen

SIFOs rapport presenterer meget interessante vurderinger rundt adferd og energisparing som er relevante for alle med tak over hodet, men også for myndigheter og pådrivere for strengere krav i byggeforskrifter.

Publisert: 29 Okt 2015

Av Bjørge Sandberg-Kristoffersen

- Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har levert en meget interessant rapport om bruken av luft-luft varmepumper (LLVP) I norske husholdniger. Dessverre blir konklusjonen hengende i løse luften.
Rapporten tar for seg hvordan forbrukerne tar til seg (for dem) ny teknologi og om hvilke faktorer som kan påvirke LLVP sitt potensial til å redusere strømforbruket i en bolig. Konklusjonen er at strømforbruket øker etter at LLVP er installert.

Dette skyldes hovedsaklig:

- Eierne øker innetemperatur fordi fokus er på innekomfort og ikke energisparing
- Flere rom tas i bruk og varmes opp
- Oppvarming benyttes i større deler av døgnet

For å redusere sitt eget forbruk så hjelper det å være bevisst hvilke valg man gjør i det daglige. Energisparing krever altså en viss grad av forsett. For boligeieren kan det virke som at de aktive og passive tiltak som en finner igjen i byggeforskrifter og passivhus/lavenergi-konseptet er en garanti for redusert energibruk. Dessverre er det slik at når en legger til rette for økt komfort og større regulerbarhet, så kan også energibruken bli høy. SIFO peker også på at varmepumpe forhandlere fremhever økt komfort fremfor lavere energibruk i sin salgsargumentasjon nettopp fordi de erfarer at energibruken sjelden reduseres på en overbevisende måte.

På Løvåshagen, Norges første leilighetsbygg i passivhus standard, viste målinger at energibruken blant beboerne var høyere enn forventet. Beregnet forbruk var 91kWh/m2 mens høyeste målte forbruk var 173kWh/m2. Du finner nok mange 60-talls leiligheter med lavere forbruk enn det. Rett og slett på grunn av hvordan beboerne tar leiligheten i bruk. Dette er et eksempel på at det å bygge eller utstyre boligen med tekniske innretninger for lavere energibruk ikke er helt enkelt når beboernes adferd, motivasjon og kompetanse spiller en stor rolle.

Så hva med konklusjonen? Det er riktig at adferd kan spenne ben på selv det mest rigide energieffektiviseringstiltaket. Men gir rapporten noe godt bilde på at en kan forvente dette når LLVP installeres i en bolig? For det første er utvalget på 8 husholdninger ekstremt lite. Statistisk sett egner det seg kun til å vurdere de 8 tilfellene mot hverandre. Det pekes på både nasjonal og internasjonal forskning som konkluderer med at potensialet i LLVP ikke tas ut, men hvis de er bygget over samme lesten så er vi like langt. For det andre er det uklart i hvor stor grad boligeierne må dokumentere sitt faktiske forbruk. Boligeierne blir spurt om strømforbruket har endret seg, men svaralternativene virker å være begrenset til; mindre, som før, eller mer strøm. Redusert bruk av ved til oppvarming er heller ikke kvantifisert på noe vis i rapporten.

Det pekes på at plasseringen av LLVP har mye å si for å optimalisere bruken, men konklusjonen om at flere rom varmes opp utdyper ikke om dette gjøres med LLVP eller direktevirkende el (panelovner, varmekabler etc). Selv om varmepumper aldri leverer så god COP som selgeren lover skal det godt gjøres å øke forbruket av strøm når LLVP erstatter andre elektriske oppvarmingskilder.

SIFOs rapport presenterer meget interessante vurderinger rundt adferd og energisparing som er relevante for alle med tak over hodet, men også for myndigheter og pådrivere for strengere krav i byggeforskrifter. Min oppfatning om at LLVP er ett av få tiltak der energiøkonomi og komfort er lettest å oppnå har rapporten ikke rokkes ved.

Om artikkelforfatteren:

Bjørge Sandberg-Kristoffersen jobber som energirådgiver i Entelligens AS, utvikler av energiportalen.no. Driver også bloggen villadammen.no om sine erfaringer med energitiltak i egen enebolig fra 1936 der bærekraft og bevaring er stikkord.