Korrosjon i vannledninger under lupen

Konsekvensene ved korrosjon er først og fremst redusert levetid grunnet økte lekkasjer, økte reparasjonskostnader, økte vannbehandlingskostnader, økt behov for pluggkjøring og spyling av nettet. Foto: Odd Borgestrand

NORSK VANN FAGTREFF: En ny rapport om korrosjon i vannledninger er på trappene i regi av Norsk Vann. Det er professor Stein Østerhus ved NTNU og seniorforsker Kamal Azrague ved SINTEF som står for det faglige innholdet. Under Norsk Vanns fagtreff ga de et innblikk i noe av det som vil bli presentert i den nye rapporten.

Publisert: 16 Mar 2021

Av Odd Borgestrand

Formålet med rapporten er å gi en oversikt over oppdatert kunnskap og driftserfaringer innen korrosjonsbeskyttelse. Målgruppen for rapporten er vannverkseiere, driftspersonell, rådgivere og planleggere ved små og mellomstore vannverk, men rapporten vil også være relevant for større vannverk og analyselaboratorier, understreket Østerhus i sitt faglige foredrag under dagens fagtreff.

Han understreket at det er mange faktorer påvirker korrosjonen, og dermed ledningsnettet levetid. Hensikten for ledningseiere må være å komme fram til et belegg som kan redusere videre korrosjon, og da spesielt på jernbaserte rørmaterialer. Her handler det om grått og duktilt støpejern i tillegg til stål. Sementbaserte materialer utsettes også for korrosjon. Det gjelder asbestsement, betong og sementmørtelforing. Kobber og galvaniserte materialer blir også omtalt i rapporten.

Plastledninger omfattes ikke av rapporten, da dette materialet ikke påvirkes av korrosjon.

Mange kommuner har et komplekst rørnett og gjør lurt i å danne seg en komplett oversikt for å gjennomføre tiltak der det «brenner mest».

Konsekvensene
ved korrosjon er først og fremst redusert levetid. Andre negative faktorer er økte lekkasjer, økte reparasjonskostnader, økte vannbehandlingskostnader, økt behov for pluggkjøring og spyling av nettet. Totalt sett blir det økte driftskostnader, med stor fare for innlekking av fremmedvann, som igjen utgjør en helsefare. Dårlig vannkvalitet er også en konsekvens, blant annet med forhøyede tungmetallkonsentrasjoner som medfører brudd på drikkevannsforskriften, understreket Østerhus.

Han la vekt på at det må skilles mellom jevn korrosjon og groptæring. Konsekvensen av groptæring er mye større ved samme korrosjonshastighet.

Korrosjonskontrollen
Kan utføres ved å heve pH for å redusere innvendig korrosjon. Dermed tilrettelegges det for dannelse av belegg som gir en korrosjonsbeskyttende effekt. Ulike metoder vil bli beskrevet i rapporten som nå er under utarbeidelse.

Her kommer forfatterne blant annet inn på enkel pH-justering med dosering av lut og tilsetting av kalk. Vannglassdosering og karbonatisering er også utbedte metoder.

En gruppe metoder som er relevant er kombinasjon av karbonatisering og filtrering, den såkalte Molde-prosessen, som er mest populær. En avart er Larvik-prosessen.

Internasjonal forskning
Det forskes på dette temaet internasjonalt, og i ny forskning ser forskerne på effekt av råvannskvalitet, vannbehandlingsmetode og strømningshastighet. Nett med alternerende tilførsel av karboniert vann og vannglassdosert vann er også undersøkt.

Hovedkonklusjonen er at samspillet mellom råvannskvalitet, vannbehandlingsmetode, korrosjonskontroll metode og strømningshastighet har stor effekt på korrosjonshastigheten.

En veileder fra A til Å
Norsk Vann ønsker at rapporten skal bli en samlerapport med korrosjonskontroll fra A til Å, som blant annet inkluderer hvilke parametere som påvirker korrosjon, en beskrivelse av vanlige metoder for korrosjonsbeskyttelse, planlegging/dimensjonering av behandlingstrinnene og en oppsummering av norske driftserfaringer og anbefalinger.

Fra utdanning av fagoperatører er det kommet ønske om at rapporten blir en veileder med gode praktiske råd faglig begrunnet på en måte som også operatørene kan benytte. Da gjenstår det å se om dette ønsket blir oppfylt når rapporten snart foreligger.