Kriminaliteten koster samfunnet 28 milliarder i året

 
Kriminaliteten koster samfunnet 28 milliarder i året- Som en av de første i landet innførte Statsbygg for tre år siden betydelig skjerpede seriøsitetskrav. I kontraktene våre har vi blant annet krav om lønns- og arbeidsvilkår, faglærte håndverkere, lærlinger, bruk av underleverandører og rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Dette virker, men det må gjøres mer. Derfor ønsker vi regjeringens varslede satsing på a-krimsentrene, økt kontroll og nye strategier velkommen, skriver administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nicolaysen i denne kommentaren.
KOMMENTAR: - Kriminaliteten i arbeidsmarkedet koster 28 milliarder årlig, så det er all grunn til å intensivere kampen mot den, skriver Harald Nicolaysen i Statsbygg.

Forfatter : administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nicolaysen

Kriminaliteten i arbeidsmarkedet koster det norske samfunnet 28 milliarder årlig. Det er all grunn til å intensivere kampen mot den.

Civita-jurist Torstein Ulserød har i DN 30. januar vanskeligheter med å forstå en av satsingene til den nye regjeringen. Under overskriften «Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet» viser han blant annet til to rapporter som kan så tvil om hvorvidt dette samfunnsproblemet er økende eller ikke.

Ulserød slår riktignok fast at profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet er klart samfunnsskadelig og skal bekjempes. Bra! Men det vesentlige her er ikke om omfanget av arbeidslivskriminalitet var enda litt større i fjor enn i år eller omvendt. Det viktige er at problemet fortsatt er alt for stort.

En rapport gjennomført for Skatteetaten i 2017 anslo at arbeidsmiljøkriminalitet koster det norske samfunnet 28 milliarder kroner årlig. Byggenæringen er en av de bransjene der problemet er størst, selv om det gjøres mye godt arbeid for å bekjempe det.

Som en av de første i landet innførte Statsbygg for tre år siden betydelig skjerpede seriøsitetskrav. I kontraktene våre har vi blant annet krav om lønns- og arbeidsvilkår, faglærte håndverkere, lærlinger, bruk av underleverandører og rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Dette virker, men det må gjøres mer. Derfor ønsker vi regjeringens varslede satsing på a-krimsentrene, økt kontroll og nye strategier velkommen.

I kronikken påpekes det at all offentlig innsats krever ressurser, og hvis man skal prioritere dette må man nedprioritere noe annet. Er det faktisk tilfelle? Økt satsing på kamp mot arbeidskriminalitet vil vel føre til mer penger til staten? Slik sett er dette en satsing som ikke bare kan betale seg selv, men også føre til mer penger til fellesskapet. Vi kan tross alt hente inn 28 milliarder.

Problemet er at bevisstheten om omfanget av arbeidsmiljøkriminalitet ble kjent alt for sent, og at virkemidlene har vært for svake og for lite koordinert. Dette gjøres det heldigvis noe med nå.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet handler om penger. Men enda viktigere handler den om mennesker og holdninger. Vi skal ikke godta at arbeidere underbetales, behandles dårlig og jobber på farlige arbeidsplasser. Vi skal ikke godta at noen prøver å unndra skatt og ikke bidrar til fellesskapet. Derfor er innsatsen mot arbeidsmiljøkriminalitet viktigere enn noen gang.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår