Kriminelle utnytter manglende krimkompetanse

Bildet: Bak blanke fasader oppnår selskaper konkurransefordeler ved systematiske brudd på regelverk, inkludert lønns- og arbeidsvilkår, manglende registrering av ansatte, manglende videreføring av kontraktskrav, skatteunndragelser og manipulering av data, skriver Jon Molnes, som er leder av krimseksjonen i Statens vegvesen, i en fersk rapport til egen ledelse i Statens vegvesen. Foto: vegnett.no

Kriminelle og useriøse aktører utnytter manglende «krimkompetanse» hos kontrolletatene, mener Statens vegvesen. I en fersk rapport viser de at det foregår omfattende kriminell aktivitet i anleggsbransjen.

Publisert: 31 Jan 2019

Av Odd Borgestrand

Under Arctic Entrepreneur rettet vegdirektøren en skarp pekefinger mot den useriøse delen av bransjen som i liten grad bryr seg om lover og regler.

Rapporten beskriver arbeidsmåter som brukes av aktører for å få urettmessig vinning fra Statens vegvesen.
Innhentet dokumentasjon viser at utfordringene er betydelige, og rapporten gir derfor et dystert bilde av situasjonen. Krimgruppa i Statens vegvesen mener den nye regionreformen vil gi økt handlingsrom for useriøse og kriminelle aktører. Useriøse og kriminelle vil målrettet utnytte at vegsektoren ikke lenger har et samlet overblikk og innsats, mener Jon Molnes, som er leder av krimseksjonen i Statens vegvesen.

Utnytter manglende kompetanse
Useriøse og kriminelle aktører utnytter målrettet manglende «krimkompetanse» hos kontrolletatene, samt manglende tverrfaglig koordinering og informasjonsflyt i og mellom disse. Bak blanke fasader oppnår selskaper konkurransefordeler ved systematiske brudd på regelverk. Det gjelder blant annet i forhold til lønns- og arbeidsvilkår, manglende registrering av ansatte, manglende videreføring av kontraktskrav, skatteunndragelser og manipulering av data.

Useriøse og kriminelle arbeidsmetoder
Rapporten gir en rekke konkrete eksempler på useriøse og kriminelle arbeidsmetoder. Fiktiv fakturering er kjent fra både bygg og transport. Her er hensikten blant annet å kamuflere svart arbeid, skatt og avgifts-juks. Krimseksjonen har avdekket såkalte «skallselskap», ved at hoved entreprenør ikke kan fremlegge signerte kontrakter med sine underentreprenører. Det er manglende oversikt over arbeidstagere og manglende registreringer i AA-registeret.
Det er også gjort funn på ID-misbruk og HMS-kort som er utstedt på grunnlag av falsk id. Dette er en del av den organiserte kriminaliteten.

Tilbakebetaling av lønn
Payback, eller tilbakebetaling av lønn, betyr at arbeidsgiver utbetaler lønn til arbeidstakere, men krever senere tilbakebetaling av deler av lønnen på ulike måter. Lønnsutbetalinger kan dermed dokumenteres «riktig» i regnskap med riktig lønn og skatte- og avgiftsgrunnlag. Det har vist seg vanskelig å fange opp tilbakebetaling, spesielt når den skjer i utlandet. Andre varianter av det samme kan være at arbeidstaker selv må dekke kost, losji og transport. Dette medfører store trekk i lønna. Det kan også være krav om at arbeidstaker utfører tilleggsarbeider annet sted uten lønn, eller at lønn må deles med andre arbeidstagere som utfører svart arbeid andre steder. Utenlandske arbeidstakere som er vant til et betydelig lavere lønnsnivå i hjemlandet, og som har lite kunnskap om norsk arbeidsliv og egne rettigheter er spesielt utsatt.

- I forbindelse med vårt arbeid så langt er vi kommet over følgende eksempler knyttes til vegvesenet, forteller Molnes i rapporten. Det dreier seg om arbeidsgivere som hjelper de ansatte med skatteunndragelser og arbeidsgivere som sparer kostnader ved å oppgi høyere lønn til offentlige myndigheter enn hva arbeidstakerne reelt mottar. For å øke profitten ønsker arbeidsgiveren å redusere lønnskostnader og unngå lovpålagte kostnader forbundet med arbeidskraften. Dette er et sentralt element i arbeidslivskriminaliteten, heter det videre i rapporten, som slår fast at mange aktører er villig til å ta risiko for å kunne øke profitt og redusere kostnader gjennom ulovligheter på dette området. Det er ofte mangler ved arbeidsavtalene, eksempelvis når det gjelder tillegg for beredskap og overtid, brudd på døgnhvile, ukehvile samt ukentlig arbeidstid og det er vanlig at registrering av arbeidstid mangler for en eller flere av de kontrollerte.

Manglende kompetanse?
Krimseksjonen går så langt at de stiller spørsmål ved entreprenørers kompetanse, evne og systemer med tanke på å utføre kontroller og vurdere funn i egen organisasjon, og her snakker seksjonen først og fremst om norske entreprenører.
Forfalskning av timelister er en gjenganger. Flere entreprenører operer med såkalt flat lønn. Det betyr at ansatte ikke får den lønnen de har krav på, og det åpner også for ulovlig høyt overtidsbruk.
Det er avdekket alvorlige brudd ved kontroller på driftskontrakter, spesielt for vinterdrift, der ansatte jobber utover lovlig arbeidstid og bryter bestemmelsene om lovpålagt hviletid. Disse sjåførene står i fare for å utgjøre en sikkerhetsrisiko ute på vegen, samtidig som den ansatte har en uakseptabelt belastning. For bedriften betyr dette en klar konkurransefordel, heter det videre i rapporten.

Mye bevisst feilfakturering
- Statens vegvesen har avdekket en rekke tilfeller av det som blir karakterisert som bevisst feilfakturering. Det skjer mange ganger fra samme entreprenør, til tross for at forholdene er påpekt. Det virker som «det er lov å prøve seg», mener Molnes.
Eksempler på bevisst feilfakturering er manipulering med data for målebrev, avvik på grunnlag fra konsulenter. I rapporter trekkes det også fram utstrakt bruk av feil priser ved regningsarbeid. I både drifts- og utbyggingsprosjekter er det ikke uvanlig å bestille endringsarbeider. Dette er naturlig da man ikke alltid vet hva som befinner spesielt under bakken. Det hender også at entreprenøren fremmer forslag om endringer, noe som både kan være reelle forbedringsforslag, men også taktisk endring som kun er i entreprenørens egeninteresse. Dette ved at man da får priset deler av kontraktsomfanget på ny, og dermed sikrer seg større inntjening.

Juks med kjøretøy
Under vinterdrift er det avdekket at en underentreprenør har kjørt med færre kjøretøy enn det som framgår i kontrakten. Dette har de «kompensert» ved å ha to GPS-id’er i samme kjøretøy i forbindelse med brøyting. Alle kjøretøy skal være registrert med en GPS-id som er knyttet mot kjøretøyets registreringsnummer, slik at entreprenør og Statens vegvesen kan følge kjøretøyene som er i drift på rodene.
Krimseksjonen har også dokumentert at entreprenører rapporterer for høye mengder i forhold til hva som faktisk utføres i driftskontraktene. Dokumentasjonen baserer seg blant annet på analyser av datafangst i Elrapp, såkalte DAU data og manuelt rapporterte data. Analyser peker på unaturlig forbruk av eksempelvis sand/salt i forhold til strekning, klima og sammenlignbare år og steder.
Krimseksjonen har også informasjon om at det utføres salting/strøing i unødig stor grad, eller med høyere konsentrat/mengder enn faglig nødvendig, fordi dette generer bedre inntekter for entreprenør.

Nødvendig med kontroller
Det er vanlig at entreprenøren «tester grensene» overfor byggeleder. Mange erfarne byggeledere sier de er bevisst på at oppfølging fra første dag er det viktigste redskapet de har. Det kan medføre et noe høyt konfliktnivå i starten, men det roer seg ofte når «vi har forstått hverandre», som det blir beskrevet i rapporten. Samtidig lurer de på om denne «strengheten» er verdt alle konfliktene som følger. Krimgruppa er optimistiske med tanke på framtida når det gjelder Statens vegvesen sin evne til å møte den trusselen som useriøse og kriminelle representerer. Det begrunnes særlig i ledelsens tydelige holdning til tema og valgt satsning.

- Vi har mange dyktige og engasjerte medarbeidere rundt i organisasjonen som ønsker å bry seg. Vi vet hvor forbedring bør skje, og at vi langt på vei har de virkemidlene vi trenger for målrettet å kunne bidra til et sunnere arbeidsmarked. På den annen side har vi en reell bekymring knyttet til regionreformen. Vi ser det som lite realistisk at alle administrasjonene innenfor vegsektoren, hver for seg, skal ha kapasitet og kompetanse til å følge opp kriminell og samfunnsskadelig aktivitet. I sum vil reformen redusere oppdagelsesrisikoen og tilby kriminelle økt handlingsrom, konkluderer Molnes i rapporten.