Ku-rap kan gi bonden klimavennlig energi

Bildet: Ved å fange opp metangass som slipper ut når kyr raper på båsen, vil SINTEF-forskerne Tor Olav Sunde (foran) og Yngve Larring utnytte ubrukt energi – og spare klimagassutslipp i samme slengen. Her er de i fjøset på Bygdø Kongsgård som er med på forskningsprosjektet. Foto: Werner Juvik / SINTEF

Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.

Publisert: 18 Des 2019

Åtte prosent av Norges menneskeskapte klimagassutslipp kommer fra landbruket. Største enkeltkilde til utslipp herfra, er fordøyelsen til storfe. Her, som hos alle drøvtyggere – inklusive sau, geit og viltlevende hjortedyr – dannes metan. Denne aggressive klimagassen gir dyrene fra seg til omgivelsene. Fra kyr kommer mesteparten ut gjennom raping.

Metangassen som dyr slipper ut utendørs, er det umulig å håndtere. Men utslippet som kommer når drøvtyggerne står inne, stiger til værs og samles under fjøstaket. Denne gassen lar seg derfor til en viss grad fange. Nettopp det skal en gruppe norske fagmiljø nå prøve å få til i storfefjøs, gjennom et nylig oppstartet forskningsprosjekt – anført av SINTEF og Nord universitet.

Gevinster for bonden og samfunnet

Ideen er å bruke smart ventilasjon til å trekke metan og luft ut av fjøset – i en blanding som er energirik nok til at gassen kan forbrennes i en spesialutviklet prosess og bli til utnyttbar varme.
Lykkes nybrottsarbeidet, vil både samfunnet og bonden bli vinnere:

• Samfunnet, fordi forbrenning omgjør metan til den langt mindre hissige klimagassen CO2. Dette vil mer enn halvere drivhuseffekten av utslippet fra alle fjøs som får slike energianlegg. Varmen som produseres, vil dermed hjelpe klimaet.

• Bonden, fordi målet er å hente ut denne grønne varmen til en konkurransedyktig pris, for bruk på gården.

Utslippskutt som monner

Slår løsningen an, vil den gi utslippskutt som monner. – Hvis 30 prosent av gårdene i Norge har installert det planlagte systemet innen 2030, vil resultatet bli et utslippskutt som tilsvarer 280 000 tonn CO2. Det er like mye som om 140 000 dieseldrevne personbiler blir parkert for godt, sier SINTEF-forskerne Yngve Larring og Tor Olav Sunde i en pressemelding.

Romoppvarming og biogass

Varmen fra oppfinnelsen kan brukes til vannbåren oppvarming av bygninger eller drivhus. Varmen kan også brukes til å øke produksjonen i reaktorer som forvandler kumøkk til biogass – en høyaktuell kilde for grønn produksjon av strøm, varme og drivstoff. Slike reaktorer testes nå på flere gårder.

Ti års nedbetalingstid er målet

• Aktører i det nylig oppstartede forskningsprosjektet har beregnet at et fangstanlegg for metangass kan gi 60 000 kilowattimer kWh varme i et fjøs av den størrelsen som er vanlig ved nybygging i norsk landbruk.

• 1 kilowattime varme tilsvarer den varmemengden som produseres når en elektrisk ovn står på 1000 watt i en time.

• Ved en strømpris på 1 kr per kWh, vil metanfangsten gi en besparelse på 60 000 kroner årlig i bondens fyringsbudsjett. Dette under forutsetning av at gården får til god utnyttelse av varmen.

• Målet forskerne har satt seg, er at anlegget skal bli billig nok til en nedbetalingstid på maks ti år – og gjerne mindre enn det.

Forskerne bak ideen forklarer at «ku-rap-gassen» metan lar seg hente ut av fjøset uten at dyrenes liv påvirkes i det hele tatt. De understreker at kyr trenger god tilgang på friskluft for å få et godt inneklima. Og at endringene det er snakk om i ventilasjonen, ikke vil gå på bekostning av dyrevelferden.

Samarbeid på tvers av faggrenser

SINTEF og Nord universitet har nå fått ti millioner kroner av Forskningsrådet for å realisere ideen, gjennom et flerfaglig forskningsprosjekt.
Prosjektleder SINTEF stiller med spesialister på energiomforming. Nord universitet, representert ved sitt landbruksmiljø på Steinkjer, bidrar med eksperter på fjøsutforming, ventilasjon i fjøs og hvordan den produserte varmen kan utnyttes i landbruket.
Med seg på laget har de selskapet Fjøsmiljø som går inn i prosjektet med en egenandel – norsk firma som utvikler og leverer nye teknologier og løsninger til fjøs. Dette selskapet får en viktig rolle i arbeidet med å fremme teknologien overfor norske bønder og stimulere til at den blir tatt i bruk.

Kongsgården er med

I tillegg bidrar flere kompetansemiljøer fra inn- og utland som støttespillere i prosjektet. Blant disse er Bygdø Kongsgård – Oslos største melkeprodusent og i dag en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum
– Vi ser på dette som et svært interessant prosjekt. I landbruket lever vi om ikke av klimaet, så i alle fall med klimaet. Derfor er det både viktig og riktig at også vår sektor setter klimasaken på agendaen, sier forvalter Jan Tore Sørsdal ved Kongsgården.

Han understreker at folk like fullt må huske at gårdsdrift er og blir «en utendørsidrett.»
– Så ingen må begynne å tenke at dyr skal stenges inne av klimahensyn. Men når det er sagt, vil jeg understreke at vi ser metanfangst fra storfefjøs som en kjempespennende mulighet.