Lagrer solenergi i hydrogen

 
Lagrer solenergi i hydrogenKKE skal etablere langtidslagring av overskuddsenergi ved hydrogenproduksjon i sommerhalvåret på Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. (Foto: KKE)..
Innføringen av hydrogen som energibærer vil kunne bli en nøkkel for å erstatte fossile energikilder, mener eksperter. På Vestsiden ungdomsskole vil de vise at solenergi kan lagres trygt i hydrogen for langtidslagring.

Kongsberg Kommunale Eiendom (KKE) fikk i går KLPs Klimapris 2019 for kommunens banebrytende energiprosjekt på nye Vestsiden ungdomsskole.

Les saken her.

Stor energiproduksjon

Skolen bygges som et plusshus i massivtre, med energiproduksjon fra solceller og energibrønner. Bygget vil i sin levetid produsere mer energi enn det som trengs for å lage materialene, drifte bygget i hele levetiden og avhende bygget. Varmen i bygget vil komme fra varmepumper som henter energi fra energibrønner i berget. Strømmen vil komme fra et solcelleanlegg på hele 300 kW. Bygget vil ha korttidslagre for energi i en batteribank på 50 kWt (skal bygges ut til 500kWt) og i et termisk lager på 8000 liter vann.

Lagrer for vinteren

For langtidslagring av energi vil skolen ha en egen elektrolysør på 20 kW som produserer hydrogen når det er overskudd av solenergi om sommeren. Så vidt vi vet blir dette verdens største metallhydridlager på 2800 kWt, 84 kg hydrogen. Lageret er modulbasert og kan oppgraderes. Om vinteren vil en brenselscelle på 20 kW gjøre hydrogenet om til strøm og varme til skolen. For å styre energiflyten i dette mikrogridet utvikles det et optimaliseringssystem i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det vil tas i bruk maskinlæring når anlegget blir satt i drift og denne vil ha som mål å forbedre optimaliseringssystemet ved å bruke store mengder driftsdata fra anlegget. Det vil også lages en digital tvilling av anlegget som studenter og forskere ved universitet kan bruke for å simulere forskjellige driftsscenarier for mikrogridet. Hensikten med pilotbygget er å vise at solenergi kan lagres trygt i hydrogen for langtidslagring. Med slike lagre og styringssystemer kan strømnettet avlastes og dyre utbygginger av nettet unngås.

Energisentralen

  • Produksjon av varme vil gjøres av en tradisjonell bergvarmepumpe og en co2-varmepumpe for tappevann.
  • Produksjon av strøm vil sørges for av et ca. 300 kW solcelleanlegg plassert på tak og vegger
  • Energisentralen skal ha lagring av energi ved batteri og varmelager for lagring på dagtid og drift på kveldstid.
  • Det vil være en batteribank på 50kWt, og et varmelager på 8 m3 vann for termisk lagring.
  • Det skal også etableres langtidslagring av overskuddsenergi ved hydrogenproduksjon i sommerhalvåret.
  • En elektrolysør på 20 kW vil står for hydrogenproduksjonen, og en brenselcelle på 20 kW vil produsere strøm av hydrogenet på vinterstid.
  • Begge disse prosessene avgir også varme som vil brukes til oppvarming av bygget og tappevann.
  • Hydrogenet skal lagres i metallhydrid som gir langt høyere energitetthet og lagring ved lavt trykk i motsetning til tradisjonelle høytrykkslagere.

Målet er å oppnå stor bruk av egenprodusert energi ved avansert styring av anleggene.  Belastningen på strømnettet vil også bli minimal.

Hydrogenlageret

Lageret vil være i form av sylindere fylt med metalhydrid med en kapasitet for hydrogen på 0,7 kg pr. sylinder.

Den mest aktuelle legeringen vil være en AB5 legering komponert av Hystorsys.

Lageret pr. i dag vil være på 5600 kWt, altså 168 kg hydrogen, 8 enheter.

(Kilde: KKE)

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår