Lineærhuset versus kretsløpshuset

 
Lineærhuset versus kretsløpshusetBildet: Pilotprosjekt, bolig på Nesodden, utført med elementer av halm. For å oppnå passivhus-standard er boligen tilleggsisolert med trefiberplater som senere vil bli kalkpusset. Foto: Panda Bygg AS
KRONIKK: - Hva er vitsen med en moderne boligstandard og energisparende teknologi, hvis den går på bekostning av et godt inneklima og helsefremmende bokvalitet?

Av Piet F. Jensen,
byggmester og bygningsbiolog

Som følge av en byggeforskrift som på miljøsiden hovedsakelig fokuserer på å spare energi, har vi fått velisolerte og tette ytterkonstruksjoner, som blir fremstilt etter preaksepterte løsninger med isolering av mineralull. Mineralullen må sikres mot uønsket fuktvandring for å bevare isoleringsevnen og unngå råte. Konstruksjonene forsegles derfor innvendig med en fuktsperre av plast, som tapes i alle overganger for å være fullkomment tett.

Illustrasjonen hentet fra «Levende hus», Miller & Reite 1993

Tett bomiljø
For å kunne kontrollere at tettheten innfrir kravene, blir huset trykktestet kanskje flere ganger i løpet av byggeprosessen. I dette tette bomiljøet er det nødvendig å ha kontroll med at fukt og urenheter fjernes og frisk luft blir tilført boligen, hvilket løses ved installering av et omfattende, mekanisk ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Oppvarmingen er som regel basert på elektrisitet, som panelovner, eller den for tiden så populære varmepumpe med aggregat på utsiden og en vifte inne. Inneklimaet er helt prisgitt dette opplegget, og for at det skal fungere optimalt må det samkjøres. Styringssystemene og andre tekniske installasjoner som lys, alarmer, internett m.m. samles derfor i et teknisk rom, hvorfra det kan styres og overvåkes automatisk eller digitalt.

Sårbar og lite robust
Resultatet er et såkalt smarthus, hvor alle funksjoner kan og må kontrolleres ned til minste detalj døgnet rundt. En teknologisk nyvinning, som kanskje også vil føre til reduserte bo-utgifter – hvis vi da ser bort fra anskaffelses- og installasjonsomkostningene, daglig drift og vedlikehold, samt forbruket av elektrisitet – og forutsatt at eieren behersker teknologien.
For utfordringen ved smarte, teknologiske løsninger er ikke bare at teknologien er sårbar og lite robust, men også brukeren. Og ettersom husene skal bebos av folk flest, som skal stå for den daglige driften, må dette ikke være for komplisert. Blir det det, gjør mange kort prosess; stenger av systemet og åpner isteden vinduene for å lufte.

Syke hus syndromet
Som bygningsbiolog opplever jeg flere tilfeller av dette senarioet, samtidig som jeg oftere og oftere blir konfrontert med syke hus-syndromet i moderne, norske hjem. Mange gir uttrykk for at de er plaget av dårlig inneklima og redusert trivsel i boligene sine. Klagene går på sus, dur og trekk fra ventilasjonsanlegget og varmepumpa. Innetemperaturer på over 25° – også i soverommene – som fører til tørr luft, statisk elektrisitet og svevestøv. Dette kan gi hudirritasjoner, sviende øyne, trøtthet og uttørrede slimhinner m.m., som igjen forårsaker at alt støvet og mikroorganismer ryker rett ned i lungene med hoste, infeksjoner eller allergier til følge. I dag finnes nesten ikke en husstand uten en eller annen form for overfølsomhet blant beboerne.

Ikke gjennomprøvd
Og utviklinga stopper ikke der: Fra dagens passivhusstandard, med ekstra isolering for å redusere energibehovet, skal vi innen få år over på null-energistandard, hvor huset ikke må forbruke mer energi enn det tilføres. Og neste trinn blir plusshuset, som skal kunne gå med overskuddsenergi.
Ettersom ingen av disse effektiviseringer er gjennomprøvd, aner man heller ikke deres innvirkning på inneklimaet. Men når det allerede med de nåværende forskrifter oppstår problemer, burde dette utløse føre-var-prinsippet. For hva er vitsen med en moderne boligstandard og energisparende teknologi hvis den går på bekostningen av et godt inneklima og helsefremmende bokvalitet?
Hvorfor fokuserer dagens byggemåte så ensidig på isolering med mineralull og diffusjonstette ytterkonstruksjoner hvis det samme resultatet, men med bedre inneklima, naturlig kan oppnås med organisk isolering og diffusjonsåpne konstruksjoner?

Kretsløphuset
For organisk isolering, i form av resirkulerte aviser, tre-, lin- og hampfiber eller halm, med tilsvarende isolasjonsverdi som mineralull, har mye større kapasitet til å håndtere fukten. Dermed trengs ikke den innvendige damptette plastduken, og det kan bygges diffusjonsåpent, – populært uttrykt som pustende hus. Overflødig blir også det omfattende ventilasjonsanlegget med varmegjenvinning hvis det isteden tilrettelegges for behovsstyrt naturlig ventilasjon, samtidig som det satses mer på hygroskopiske materialer, som kan ta opp luftfuktigheten f.eks. tre, gips eller leire – også på badet.
Baseres varmekilden på skorstein og vedfyring oppnår man i fyringssesongen tilstrekkelig luftfornyelse i huset. Gjennom den termiske oppdriften i pipa skapes et undertrykk i huset, som sikrer grunnventilasjonen gjennom ytterkonstruksjonen.
Spalteventiler i vinduene og veggventiler øker kapasiteten, som også kan suppleres med lufting gjennom vinduer og dører i den varme årstiden.

Diffusjonsåpent alternativ
At dette fungerer i praksis viser blant annet over 80 halmhus, som er oppført i Norge de siste 25 årene. Husene er bygget med diffusjonsåpne halmvegger med puss på begge sider. De er uten den innvendige dampsperren av plast, har ikke installert balansert ventilasjon eller varmepumpe, men er utstyrt med skorstein og vedfyring. De solide veggene virker støydempende, er lune om vinteren og svale om sommeren. Inneklimaet er preget av stilhet og en behagelig atmosfære, som er blitt det bærekraftige byggeris adelsmerke. Med dagens økende fokus på miljøvennlige løsninger og gjenvinning av avfall undres jeg over at det fortsatt er lov å anvende mineralull, som ikke kan gjenvinnes, men ender opp på deponi. Samtidig som bruken av plastprodukter i byggeindustrien burde begrenses, for ikke å bidra til den mye omdiskuterte plastforsøplinga av havet.

Ettersom byggeforskriftene er tuftet på bruken av nettopp disse to materialene og diffusjonstette konstruksjoner, burde det kanskje være på høy tid med en revisjon for å gi rom for bærekraftige alternativer, som både kan være billigere og mer miljø- og gjenbruksvennlige, uten at dette innebærer en forringelse av byggestandarden – snarere tvert imot?

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Messeguiden

Vis alle

  

Aktuelle prosjekter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Kurs og Seminarer

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

Nyttekjøretøy

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår