- Mange tidsinnstilte bomber

Senioringeniør i Tromsø kommune, Tor Inge Kjeldsen (t.v) og daglig leder i NoDig Miljø AS, Steinar Isaksen, er ikke lenger overrasket over hva de finner under kumlokkene i byen. Foto: Odd Borgestrand

Mange kommuner har for lite fokus på inn- og utlekking av vann og avløpskummer. En av disse kommunene er Tromsø, som de siste årene virkelig har tatt tak i utfordringene.

Publisert: 27 Nov 2020

10.000 kummer er registrert, og svært mange av dem er i en for dårlig tilstand.

Gravefri fornying
Senioringeniør i Tromsø kommune, Tor Inge Kjeldsen er tidligere avdelingsleder for vann- og avløp i Tromsø kommune, og er nå rådgiver i kommunen. Han slår fast at kommunen tidligere i stor grad har konsentrert seg om ledningsfornyelse, der det har vært for lite fokus på kummenes plassering og funksjon i det totale ledningsnettet.

- Nå er det kumrehabilitering som skal prioriteres, sier Kjeldsen i en pressemelding.

NoDig Miljø i Tromsø har vært en aktiv aktør i utvikling av nye metoder for rehabilitering av vann- og avløpskummer. Under Hallingtreff blir det en egen videorapport der vi blir med daglig leder Steinar Isaksen og hans medarbeidere under fornying av en kum uten å skade veier eller påvirke miljøet negativt.

En fare for miljø og mennesker
Tidligere driftssjef for avløp i Tromsø og nå daglig leder i rådgiverselskapet TroVA AS, Jan Stenersen, slår på nord-norsk vis fast at det finnes tusenvis av vannkummer som står «på Guds nåde», rundt om i landet og som er en fare for sine omgivelser og ansatte i vannbransjen.
Et stort antall vannkummer er avstemplet krefter mellom kumvegg og armatur med trestokker og trevirke som en gang var friskt, men som i årenes løp er blitt råttent. Dette har vært en «tidsinnstilt bombe» som også har ført til dødsfall i bransjen. Råtne trestokker ble hentet opp av en kum også i Tromsø under et videoopptak for Hallingtreff nylig.

Tromsø utviklet for to år siden en ny konsoll for forankring av vannarmatur som kan tas ned gjennom mannhull hvorpå forankring kan gjenoppbygges.

Operatør Per Lasse Pohl-Mathisen i NoDig Miljø i Tromsø har opparbeidet seg god kompetanse på gravefri renovering av kummer.

Over på investeringsbudsjettet
Noen vil hevde at kostnadene med rehabilitering av en kum er uforholdsmessig høy, men Jan Stenersen mener det er helt unødvendig å ta kostnaden over det årlige driftsbudsjettet.

- Dette er en investering for framtida, og da kan kumrenoveringen gå over til investeringsbudsjettet, med en avskrivning på 40 år. Dermed blir den årlige kostnaden meget beskjeden. Alt for få kommunen benytter seg av denne muligheten Gravefri utbedring av kummer bør vekke alle norske anleggseiere, og det er viktig at vi kommer i gang med renovering av disse kummene, sier Stenersen til slutt.

Innovative løsninger
- Vi må tenke nytt og annerledes til beste for miljøet, og derfor er kommunen nå i gang med et eget innovasjonsprosjekt for kummer og gatesluk, der også NoDig-bransjen blir utfordret til å komme med nye og bedre løsninger.

- Vi har en plikt å være frampå med innovative løsninger, og vi vet det er mange dyktige mennesker i denne bransjen som liker å bli utfordret på smarte løsninger innen hele det kommunaltekniske spekteret, ikke bare i Tromsø, men i hele landet. Flere utfordringer er identifisert. Her er det mange felleskummer hvor det er åpne spillvanns- og overvannsledninger, og derfor skjer det en ukontrollert sammenblanding. Vi må kvitte oss med mye av det gamle tankegodset og tenke nytt, sier Tor Inge Kjeldsen.

Bærekraftig kumrenovering blir for øvrig et eget tema under det digitale Hallingtreffet 13.januar.